Full seier, men tingretten kappet salærene med 20 millioner – til 48 millioner

Gigantsøksmålet Oslo tingrett avgjorde torsdag, har bakgrunn i konkursen i Norske Skog i 2017. I et forsøk på å redde selskapet, besluttet styret å gjennomføre en avansert refinansieringstransaksjon. Temaet i saken har vært om konsernledelsen dermed, på en ansvarsbetingende måte, innfridde usikret gjeld på bekostning av kreditorfellesskapet.

Saksøkerne er en gruppe høyrisiko hedgefond, som flere år etter konkursen kjøpte opp konkursboets eventuelle krav mot konsernledelsen.

Store regninger

Hedgefondene har saksøkt den tidligere konsernsjefen, den tidligere styrelederen og deres forsikringsselskaper for 1,7 milliarder kroner. Torsdag kom dommen, der de saksøkte blir frifunnet på alle punkter. Retten skriver:

«Retten kan ikke se at det foreligger noen svikt i Torgersen eller Ombudstvedts arbeid og forretningsmessige vurderinger. (...) Tvert imot mener retten at Torgersen og Ombudstvedt – i likhet med resten av styret og selskapsledelsen – la ned en solid arbeidsinnsats basert på grundig gjennomarbeidede og forsvarlige vurderinger med et klart mål om å få konsernet gjennom en vanskelig periode.»

Saksøkerne representeres av Per M. Ristvedt fra Schjødt, som leverte et salærkrav på 18,86 millioner kroner. Prosessfullmektigene til de 10 saksøkte, det vil si konsernsjef, styreleder og åtte forsikringsselskaper, leverte til sammen et salærkrav på 68,7 millioner.

Saksøkerne protesterte, og mente totalsummen ligger «langt utenfor de føringer som ble lagt i lagmannsrettens kjennelse om sikkerhetsstillelse». Og et stykke på vei får de medhold i det.

Kutter

Tingretten er enig i at kravet er for høyt, og gjør ganske kraftige kutt. Totalt skjærer tingretten bort 20 millioner kroner fra salærene, slik at det samlede salæret kommer ned på 37,5 millioner, inkludert mva. Når man legger utlegg og faktiske kostnader til på regningen, må de tapende hedgefondene betale totalt 54 millioner kroner i sakskostnader til motparten – i tillegg til sine egne regninger.

Nils Henrik Petterson fra Glittertind representerte de to personlig saksøkte, og leverte et salærkrav på – i dette selskapet – beskjedne 6,2 millioner kroner. Dette blir godkjent uten kutt av Oslo tingrett.

– Retten fastslår at Torgersen og Ombudstvedt, i likhet med resten av styret og selskapsledelsen, har gjort en solid og grundig jobb basert på forsvarlige vurderinger. Torgersen og Ombudstvedt er glade for at dommen klart uttrykker det de hele tiden har ment. I tillegg fastslår retten at det skal svært mye til før fond som spekulerer i gjeldsinstrumenter med konkursrisiko kan kreve erstatning dersom spekulasjonen slår feil, sier Petterson.

Risiko

De som først og fremst sitter igjen med udekkede advokatregninger, er forsikringsselskapene. Den som må tåle det kraftigste kuttet, er Karl Rosén fra Arntzen de Besche. Han leverte et salærkrav på drøyt 33 millioner kroner, men retten godtok kun 20.

– Først vil jeg jo si at vi er veldig fornøyd med dommen, som vi mener er god og grundig. Men faktum er at når man blir utsatt for et søksmål på 1,7 milliarder kroner, så er det høy risiko for at man ikke vil få dekket sine nødvendige og rimelige kostnader til domstolsbehandling. Sånn er det bare, dessverre. Vi er naturligvis ikke enige i rettens vurdering på akkurat dette punktet, sier Rosén.

Han sier at deres side begrunnet kostnadskravet, og står inne for det.

– I kostnadsspørsmålet er det annerledes å være saksøkt enn å være saksøker. Som saksøker har man mye mer kontroll på kostnadsrisikonen. Når du er på saksøktesiden, så er du i stor grad prisgitt opplegget til saksøkerne. Dette er en sak som har hatt årevis med saksforberedelse, og hvor anførslene fra saksøker har endret seg betydelig flere ganger, sier Rosén.

Saksøkerne omtalte i prosedyren størrelsen på forsikringsselskapenes salærkrav som «klart uforenlig med tvistelovens» regler.

– Spekulativt søksmål

Stig Berge fra Thommessen-teamet, som fikk kappet salærkravet fra 24,5 til 17,7 millioner inkl. mva, påpeker at det ikke er uvanlig med salærkutt på 25 prosent.

– Vi strålende fornøyd med resultatet, og ikke minst med den begrunnelsen som retten har gitt, hvor saksøktesiden har fått fullt gjennomslag for sine grunnleggende synspunkter. Vi fremmet et betydelig sakskostnadskrav, men dette reflekterer at det var en sak med et svært omfattende faktum som har pågått siden 2019, hovedforhandlingen varte i seks uker og vi snakker om et rekordhøyt erstatningskrav på kr 1,7 milliarder. Dette er et spekulativt søksmål anlagt av amerikanske gribbefond som brukte store ressurser på å overbevise retten, sier Berge.