De siste dagene har vi sett hvordan det svikter i kunnskaper om grunnleggende EØS-rett fra topp til bunn i det norske juristmiljøet. Her er det ikke snakk om kunnskaper i innfløkt og komplisert EØS-rett om harmonisering av trygdeordninger. Slikt er for ekspertene. Det som sviktet var kunnskaper i enkle og basale EU- og EØS-rettslige grunnsetninger. Det er noe alle må kunne. Hadde bare en av de mange statsansatte, advokatene, aktorene eller dommerne som var involvert i sakene husket og brukt helt elementære EØS-rettslige utgangspunkter, ville skandalen vært unngått. Av slike elementære utgangspunkter kan følgende trekkes frem:

  1. De fire frihetene er individuelle rettigheter som går foran nasjonale forbud og påbud.
  2. Staten kan ikke legge restriksjoner på utøvelsen av disse rettighetene.
  3. Ethvert tiltak som påvirker utøvelsen negativt er en restriksjon.

En bestemmelse som sier at man mister rett til ytelser fra NAV om man oppholder seg i utlandet er selvsagt en restriksjon etter disse utgangspunktene, det er det ingen forstandig tvil om.

I tillegg kommer disse som mange glemmer når de begir seg inn på spesialområder:

  1. Forordninger og direktiver løser ikke nødvendigvis alt. Man må derfor alltid se på rettighetene i traktaten og EØS-avtalen i tillegg.
  2. Forordninger og direktiver må tolkes på bakgrunn av på rettighetene i traktaten og EØS-avtalen
  3. Forordninger og direktiver kan ikke innskrenke på rettighetene i traktaten og EØS-avtalen. Dersom traktatene og EØS-avtalen gir større rettigheter enn forordninger og direktiver, er det disse større rettighetene som gjelder.

Bevissthet om disse enkle setningene ville hindret skandalen, fordi man da hadde spurt, og NAV måtte svart på, om restriksjonen som folketrygdloven setter er lovlig.

EØS-rett er selvsagt mye mer enn dette. De vanskelige spørsmålene oppstår rundt utnyttelsen av det såkalte «handlingsrommet». Staten kan legge restriksjoner på utnyttelsen av en rettighet når det er begrunnet og nødvendig for å vareta et såkalt tvingende allment hensyn. I tillegg kan en rettighet innskrenkes i de tilfeller som er spesifikt nevnt i traktat- og avtaleverket. Handlingsrommet er ofte større enn mange tror. Men som de siste dagene har illustrert er det også ofte mindre.

Kunnskap om handlingsrommet er spesialkunnskap som er nødvendig på forskjellige rettsområder. Kunnskap om de elementære EØS-rettslige grunnsetningene er allmennkunnskap som er nødvendig for alle av hensyn til rettssikkerheten. Hvordan skal vi sørge for og sikre at alle jurister har denne kunnskapen? Det er åpenbart langt frem.

Kanskje de juridiske fakulteter bør innføre flervalgsprøver på slutten av studiet for å sikre at studentene som går ut i arbeidslivet husker den kunnskapen de har fått om dette tidligere i studiet? Regelmessige oppdateringskurs i EØS ser også ut til å være nødvendig, for dommere, advokater og forvaltningen. Her kan man oppfriske de grunnleggende utgangspunktene, og se på utviklingen rundt disse i EU og EFTA-organene. Noe må opplagt gjøres.