Påtalemyndigheten i politiet fikk i juni i år, en ekstra tildeling på 80 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, blant annet for å håndtere et hurtigspor for omvendt voldsalarm. Dette skal beskytte alle voldsutsatte. De fleste av disse sakene gjelder kvinner og barn.
Det var derfor med stor overraskelse at Politijuristene i Juristforbundet kunne lese at regjeringen nå har valgt å halvere satsingen fra 80 til 40 millioner i statsbudsjettet for 2025. Hva er årsaken til dette? Det er ikke forventet at det vil bli færre volds- og trusselutsatte neste år. Hvorfor skal det bare satses på voldsutsatte i 2024? Dette henger ikke sammen.
Voldsutsatte fortjener bedre
Satsingen halveres bare 3 måneder etter at den ble lansert. Hva er det regjeringen holder på med? Kortere perspektiver går det nesten ikke an å ha. Regjeringen bevilger og halverer, i løpet av noen få måneder. Det blir helt umulig å drive med strategisk planlegging med slike jojo-budsjetter.
Å satse på en forsvarlig bemannet påtalemyndighet i politiet, for å forebygge voldshendelser ved hjelp av omvendt voldsalarm, er et sterkt forebyggende tiltak for å hindre at liv går tapt. De voldsutsatte fortjener bedre enn en halvhjertet satsing mot vold i nære relasjoner. I tillegg vil en investering i påtalemyndigheten gjøre at straffesakene blir behandlet raskere. Det er en stor fordel for de fornærmede at de raskt skal kunne komme videre i livet.
Regjeringen legger opp til brems
Politijuristene er veldig fornøyd med at påtalemyndigheten i politiet endelig fikk et eget påtalebudsjett i 2023. Det viser kostnadsbildet for driften. En økt satsing på bemanning betyr flere avgjorte straffesaker. Det gjør at politikerne helt konkret kan se hva man får igjen for investeringen. Dette er ikke politisk innblanding i styring av politiet, dette er rett og slett transparente investeringer som gir forutsigbare resultater.
Når påtalemyndigheten blir pålagt nye oppgaver og straffesaksmengden øker, er det viktig at ressurser til flere ansatte følger med. Alternativet er at politiet blir et henleggelsesmaskineri.
Regjeringen gav gass i form av økte ressurser i 2024, men regjeringen legger nå opp til en brems ved at tildelingene reduseres i statsbudsjettet for 2025. Det betyr at innbyggerne igjen vil måtte vente lenger før straffesakene endelig kan avgjøres.
Kronisk underbemanning
Dersom man samlet sett ser på ressurser gitt til påtalemyndigheten i 2024 og sammenlikner det med statsbudsjettet for 2025, er økningen kun på 0,7%. Det betyr, dessverre for innbyggerne, en nedbemanning av påtalemyndigheten i politiet fordi økningen er for liten til å finansiere årets lønns- og prisvekst
Neste år vil dagens bemanning av politiadvokater koste 1,8 mrd. kroner. I regjeringens forslag til statsbudsjettet er påtalebudsjettet for neste år på 1,643 mrd. Et påtalebudsjett på 2 milliarder hadde gitt rom for 100 flere politiadvokater enn i dag. Det hadde bidratt til en stor effektivisering av straffesaksbehandlingen. Nå går det mot nedbemanning fra 2024 til 2025. Gass- og brems budsjettering viser behovet for at påtalemyndigheten i politiet, og hele justissektoren må inkluderes i en langtidsplan for politiet for å sørge for en effektiv straffesakskjede i alle ledd.
Uten de 80 millionene som ble gitt i RNB blir det hardere prioriteringer neste år, også for saker som gjelder omvendt voldsalarm.
Politijuristene er derfor ikke fornøyde med størrelsen på påtalebudsjettet for 2025. Men de som har minst grunn til å være fornøyde, er innbyggerne, som burde kunne forvente en mer effektiv påtalemyndighet i politiet enn det regjeringen legger opp til.
