– Vi reagerer på den korte fristen i en så kompleks sak som har pågått i så lang tid. Det er kompliserte spørsmål som skal behandles, og det er flere ting som nå ikke avklart opp mot menneskerettighetene, sier juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet Jan Henrik Mjønes Nielsen.

Bakgrunnen er at Stortinget nå skal behandle et lovforslag regjeringen oversendte til Stortinget på fredagen før påskeferien. Lovendringen er ment å svare på den usikkerheten som oppstod i kjølvannet av EMDs dommer om såkalt bulk-innsamling av grenseoverskridende data.

Gjør endringer

E-tjenesteloven ble vedtatt i 2021, men de kritiske delene av loven er ennå ikke iverksatt, ettersom man har avventet den lovendringen som nå ligger på bordet, knyttet til EMD-dommene. Ett av forslagene er å flytte beslutningskompetanse fra sjefen for e-tjenesten til domstolene. En annen endring er at man innfører et nytt vilkår for å beskytte pressens kildevern. I den nye loven skal lagring av data som med «stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger» bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig.

– Vi kommer til å skrive et skriftlig innspill om det vi mener bør forbedres, sier Nielsen fra Datatilsynet.

Presseorganisasjonene har vært sterkt kritiske til hele grunntanken i loven, og er ikke fornøyd med at stortingskomitéen nøyer seg med en kort, skriftlig innspillsrunde. I brev som ble sendt til Stortinget onsdag, skriver de:

«Vi ble kjent med den skriftlige høringen i dag, med frist for innspill fredag 21. april. På vegne av presseorganisasjonene vil vi komme med en sterk anmodning til komiteen om å holde muntlig høring i denne saken. Lovforslaget gir e-tjenesten fullmakt til metoder som griper inn i grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til privatliv, og har vært gjenstand for en omfattende og prinsipiell debatt. Vi mener det er grunnleggende viktig at dette blir behandlet skikkelig i komiteen gjennom forberedte innspill fra så mange som mulig, og mulighet for spørsmål fra komiteen. Det gjennomføres best gjennom en muntlig høring.
 
Vi oppfordrer også komiteen om å utsette fristen for innspill. En to dagers frist for å kommentere en så inngripende lovendring, gir ikke den muligheten til å fremme synspunkter og innspill som høringsinstituttet skal tilrettelegge for.»

Ikke noe valg

Saksordfører Ine Eriksen Søreide (H) svarer at komitéen må forholde seg til de  fristene Stortingets presidentskap har satt for behandling av saker som skal vedtas før sommeren. Siste frist for å levere lovforslag til årets sesjon utløp i påsken, og det er derfor normalt rushtid i stortingskomitéene på denne tiden av året.

– Regjeringen fremmet ikke saken for Stortinget før siste frist, og det er det som er årsaken til at behandlingstiden i Stortinget blir kort. Regjeringen må svare for hvorfor de ikke fremmet saken tidligere, sier Søreide (H). Hun leder Utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget.

–  Lovforslaget har vært på en bred offentlig høring før det ble fremmet for Stortinget, og det er reflektert i proposisjonen. Komiteen synes likevel det er viktig at de som har synspunkter i får komme med dem til komiteen, og det er derfor vi har bedt om skriftlige innspill til saken.

Lovsaken finner du her.