.JPG.jpeg?quality=85)
Borgarting lagmannsrett behandlet i vinter straffesak mot et knippe menn knyttet til et gjengmiljø fra Holmlia i Oslo. En av tiltalepostene gjaldt inngåelse av forbund om grov frihetsberøvelse.
Da saken ble tatt opp til doms, stemte tre av de sju dommerne – tre meddommere – for frifinnelse på punktet om frihetsberøvelse. Ettersom domfellelse krever minst fem stemmer, ble de tiltalte derfor frifunnet for den aktuelle tiltaleposten. Dette til tross for at det var flertall fire mot tre for å domfelle.
Da retten så skulle behandle de sivile kravene, slo dette motsatt ut. For å idømme oppreisning er det nemlig tilstrekkelig med alminnelig flertall. De fire dommerne som ville domfelle for straff, kunne derfor idømme oppreisning, selv om et mindretall på tre stemte mot.
Og det var her problemet oppsto.
For knapt
I domspremissene skriver nemlig flertallet ikke en egen begrunnelse for hvorfor de anser beviskravet oppfylt i oppreisningsspørsmålet. I stedet heter det i dommen:
«Flertallet ... har kommet til at vilkårene for å pålegge B, C og D å betale oppreisning til H er til stede. Det vises til redegjørelsen foran for flertallets syn på skyldspørsmålet.»
Dette er ikke nok, mener Høyesteretts ankeutvalg, som skriver:
«Når begrunnelsen på denne måten direkte og uten forbehold er knyttet til flertallets begrunnelse for straffskyld, gir det inntrykk av at de ansvarlige i realiteten blir tilskrevet straffbare handlinger. Dette innebærer en krenkelse av uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 og EMK artikkel 6.»
Samtidig mener Høyesterett at lagmannsrettens samlede begrunnelse er tilstrekkelig til å vise at resultatet ville ha blitt det samme ved en eventuell ny behandling av spørsmålet.
«Krenkelsen av uskyldspresumsjonen kan da repareres ved at Høyesterett konstaterer den, jf. HR-2018-1909-A avsnitt 66», skriver ankeutvalget – og avsier deretter en beslutning der det konstateres brudd på EMK.
Vil kreve oppreisning
Forsvarer Knut Ditlev-Simonsen er ikke tilfreds med dette.
– Jeg er helt uenig i at skaden er «reparert» ved en slik avgjørelse. Det foretas som kjent ikke noen retting eller endring av den underliggende dommen – krenkelsen fra Borgarting blir jo stående, og da finner jeg det vanskelig å si at skaden er «reparert» Lesere av dommen fra Borgarting vil svært sjelden bli oppmerksom på HR-avgjørelsen som konstaterer brudd, sier Ditlev-Simonsen.
Han varsler at hans klient vil kreve oppreisning for både saksbehandlingstid, påkjenning og krenkelsen av uskyldspresumsjonen.
– Så får vi se hva dette vurderes som i kroner og ører, uten at dette heller kan si å reparere krenkelsen, sier Ditlev-Simonsen.
Beslutningen fra ankeutvalget finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)