Sist uke sprakk Riksadvokaten nyheten som innebærer at tusener kan ha sonet subsidiær fengselsstraff uten hjemmel. Årsaken er at det har vært utbredt praksis i politiet om at innkalling til soning er blitt sendt uten at det materielle vilkåret for slik soning har vært vurdert i det hele tatt.
VG skrev før helgen at 22 personer ble løslatt umiddelbart som følge av Riksadvokatens inngripen.
Soning skal nemlig, siden 2015, bare benyttes når den botlagte har «evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det». De som ikke har evne til å betale, typisk en rusavhengig, skal normalt ikke sone på vanlig måte.
Grunnen til at Riksadvokatembetet i det hele tatt gikk inn i denne materien, springer ut av en unnselig henvendelse fra gratistilbudet Kirkens Bymisjon, Gatejuristen. Jurist Marthe Engøy fikk inn en klient som hadde fått forelegg blant annet for besittelse av mindre mengder narkotika.
Stusset på narkosoning
– Det var Riksadvokatembetet som oppdaget feilen. Men bakgrunnen var at vi fikk inn en klient som var innkalt til bøtesoning i 50 dager for et forelegg. Det gjaldt fem poster fra 2017 til 2019. Tre av dem gjaldt oppbevaring av mindre mengder narkotika. I lys av de nye høyesterettsdommene om dette var vi litt i stuss på om det var rimelig at denne personen skulle inn og sone. Vi tok kontakt med Riksadvokatembetet om saken, og fikk generell veiledning. Noe vi også gjorde med en lignende sak i mai, forteller Engøy.
Påtalejuristen i Oslo avviste klagen, og pekte på at det også var andre forhold enn narkotika inne i bildet. Disse gjaldt naskeri og heleri.
– Vi kontaktet Riksadvokatembetet på nytt, da vi opplevde klageadgangen som uklar. Litt senere fikk vi beskjed om at statsadvokaten hadde grepet inn i saken. Klienten vår slapp straff. Siden hørte vi ikke mer, før Riksadvokaten gikk ut med dette nå sist uke, forteller Engøy.
Hun mener saken er et eksempel på problemene med dagens begrensede rettshjelpsordning.
– I dag er vi til dels avhengig av at det finnes gratis rettshjelpstiltak som Gatejuristen. Det er åpenbart et sårbart system. Heldigvis er landets øverste påtalemyndighet årvåkne. De bør virkelig berømmes for å ha undersøkt om det forelå en feil praksis, og ikke bare nøye seg med å gi oss generell veiledning, sier Engøy.
Bekrefter
Selve hovedproblemet, nemlig at det materielle kravet systematisk var oversett, var altså ikke en del av klagen fra Gatejuristen. Dette fant Riksadvokaten ut selv. Men assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg bekrefter overfor Rettt24 at det var Gatejuristens henvendelse som utløste gjennomgangen.
– Riksadvokatembetet ble kontaktet av rettshjelpstiltaket Gatejuristen i forbindelse med en enkeltsak der en av deres klienter var innkalt til bøtesoning på grunnlag av et forelegg. Gatejuristen ga uttrykk for at de ønsket å påklage vedtaket. Riksadvokaten gjorde Oslo statsadvokatembeter oppmerksomme på saken, og Oslo statsadvokatembeter innhentet deretter bøtesoningssaken fra Oslo politidistrikt, for realitetsbehandling ved statsadvokatembetet.
Tilbakemeldingen fra Oslo statsadvokatembeter om gjeldende praksis i Oslo ble deretter grunnlag for beslutningen om å kartlegge på nasjonalt nivå, opplyste Riksadvokaten i en epost til Rett24 sist uke.
Ny arbeidsgruppe
Akkurat dette vil formodentlig være sentralt for en arbeidsgruppen Justisdepartementet nettopp har opprettet. I mandatet står det at gruppen skal «utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp», inkludert en drøftelse av om dette bør være en offentlig ordning.
Dette spørsmålet ble drøftet av Rettshjelputvalget i NOU 2020: 5. Flertallet kom da til at det ikke skulle opprettes en såkalt førstelinjetjeneste. Utvalget begrunnet dette blant annet med at de begrensede offentlige rettshjelpmidlene bør prioriteres til avhjelpe de store svakhetene i den eksisterende rettshjelpordningen.
Utvalgsmedlem Cathrine Moksness, som i sin tid grunnla nettopp Gatejuristen, tok enslig dissens. Hun forlot Gatejuristen i 2020, og grunnla i stedet Rettssenteret, som en ny aktør i markedet for fri rettshjelp. Etableringen førte til gnisninger blant de andre aktørene, ettersom departementet kuttet deres budsjetter for å gi støtte til nykommeren.
Les: Rettshjelpordningene fortviler over kutt – må sparke advokater
Leverer før sommeren
Arbeidsgruppen som nå er oppnevnt består av kun to personer. Det er advokat Tonje Lilaas Larsen fra Mette Yvonne Larsen, og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi. Begge har bakgrunn fra Jussbuss.
Larsen mener bøtesoning-saken er et godt eksempel på behovet for slike gratisordninger.
– Det må jo være noen som stiller spørsmål ved den gjeldende praksisen, for at en slik sak skal komme opp. Og disse klientene vil ofte ikke være i stand til å stille de riktige spørsmålene selv, sier Larsen.
Hun opplyser at gruppen tar sikte på å levere sitt forslag før sommeren 2023.
– Saken er også et eksempel på hvor lite som noen ganger skal til, det er ikke alltid slik at man må ha en stor prosess for å få en endring. Noen ganger trenger man bare at det blir stilt et spørsmål, eller gitt noen enkle råd. Gratis og lett tilgjengelig rettshjelp kan være veldig effektivt, sier Larsen.
