Det finnes en lang rekke statsfinansierte rettshjelptiltak i Norge. Aller størst er det som før het Kontoret for Fri Rettshjelp, men som nå heter Fri rettshjelp-Oslo kommune. Til tross for navnet betales ordningen ikke av kommunen, men av Statens Sivilrettsforvaltning. Det samme gjelder Gatejuristen, Jussbuss, Jurk og en lang rekke andre lignende institusjoner.
I disse dager er stemningen dyster blant alle disse. Årsaken er at samtlige sist uke fikk beskjed om at budsjettene deres kuttes med åtte prosent. For Fri Rettshjelp-Oslo kommune betyr dette 821.000 kroner mindre. Jussbuss får et kutt på 452.000 kroner.
Årsaken er imidlertid ikke at staten skal bruke mindre på fri rettshjelp. Årsaken er at pengene nå skal deles på flere aktører, forteller Wenche Bjørland i Statens sivilrettsforvaltning.
– De siste to årene har det vært en åpen søknadsprosess for ordningen, mot at den tidligere har vært lukket. Det har gjort at vi nå har fått flere søkere, og dermed flere gode tiltak å fordele pengene på. Vi har gjort konkrete vurderinger av hvert enkelt tiltak for å finne en god fordeling av midlene, og ser at det er flere kvalifiserte søkere om potten. Som en følge av dette har flere tiltak fått mindre tilskudd dette året, sammenlignet med tidligere år, sier Bjørland.
– Motsatt av styrking
Daglig leder for Jussbuss, Jonathan Leifsson de Lange, mener endringen vil føre til et dårligere tilbud.
– I Granavolden-plattformen står det at Regjeringen ønsker å «styrke» og «fortsette satsingen på» de frivillige rettshjelptiltakene. Det som skjer her er det motsatte. Jussbuss og de andre tiltakene jobber for å tette hullene i en allerede skakkjørt offentlig rettshjelpsordning, hvor under 9 prosent av befolkningen oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. At det jobbes med en ny ordning er ikke i nærheten av å bøte på dagens situasjon.
– Men nye tiltak får jo mer, tenker du at det totale tilbudet blir dårligere likevel?
– Det er jo godt etablerte tiltak som blir svekket, så jeg mener det totale tilbudet blir dårligere. I tillegg er er det noe med å få vite dette først to måneder ut i driftsåret. Vi har et ganske stramt budsjett, og dette kuttet fører til at vi må stenge kontoret en uke sommer. Vi må dessuten kutte i den oppsøkende virksomheten på steder som slumstasjonen og i fengseler, steder vår erfaring tilsier at mange klienter har problemer uten at de selv oppsøker hjelp, sier de Lange.
Må si opp tre
Han får full støtte fra advokat Bente Roli, som leder Fri Rettshjelp-Oslo kommune. Denne ordningen har i dag 19 advokater i 30 prosent stilling. Tre av disse ble ansatt i 2019, etter en økning av potten. Nå ser det ut til at disse ryker ut igjen.
– Et kutt på 821.000 kroner betyr at vi må si opp tre advokater. Det er fullstendig umulig å planlegge virksomheten på et kontor på denne måten. Og hva slags arbeidsmiljøpolitikk er dette? Det som så forstemmende, er at alle de etablerte tiltakene vi vet fungerer har fått kutt, og så flyttes pengene i stedet til et nyopprettet prosjekt som ikke har foretatt seg noe som helst, sier Roli.
Prosjektet hun sikter til, og som nå skaper brudulje i rettshjelpmiljøene, er det helt nyetablerte «Rettssenteret». Organisasjonen ble registrert i Brønnøysund så sent som 21. desember 2020, og er nå, bare noen måneder senere, tildelt 2,5 millioner kroner av potten. Penger som altså blir til minus for de andre.
Personen bak Rettssenteret er Cathrine Moksness, som i sin tid gunnla og ledet Gatejuristen, frem til hun sluttet i fjor. For dette arbeidet fikk hun i 2008 Rettssikkerhetsprisen.
I fjor var hun oppnevnt i det offentlige utvalget som utredet rettshjelpordningen. Moksness skrev her en dissens, der hun tok til orde for at rettshjelpen burde omorganisers til nettopp «rettssentre».
I dissensen argumenterer Moksness for at slike regionale rettssentre skal koordinere den advokatbaserte rettshjelpen med ukommersielle rettshjelptiltak.
– Bra med konkurranse
Selv mener hun det er fornuftig å få litt konkurranse inn i markedet for fri rettshjelp.
– Jeg mener det er en fordel at rettshjelpen spres geografisk, er uavhengig og verdinøytral, og rettes mot utsatte og sårbare grupper i ulike livssituasjoner. I dag har ingen organisasjon kapasitet til å være overalt for alle. En viss konkurranse er heller ikke ufordelaktig. Det gjør at organisasjonene ikke sovner på sin vakt. Til det er feltet alt for viktig, sier hun, og viser til sin egen dissens i NOU 2020:05.
– Rettssenteret formål er, på sikt, å bidra til å gi bedre rettshjelp til alle. I dag har vi et stort udekket rettshjelpsbehov. Alt for mange, særlig de som sliter i hverdagen, faller utenfor dagens rettshjelpsordning. Derfor er det behov for et landsdekkende, profesjonelt, effektivt, tilgjengelig og digitalt rettshjelpstilbud, som yter rettshjelp av god kvalitet, og som driver en virksomhet spesielt tilpasset klientenes behov, sier Moksness.
Kan klage
Under høringsrunden mente Advokatforeningen at forslaget fra Moksness ikke var konkretisert i tilstrekkelig grad til å vurderes. Foreningen skrev videre at forslaget fremstår «som en svært dyr løsning med store administrative omkostninger», selv om foreningen støttet intensjonen bak forslaget.
Også Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, satt i rettshjelputvalget.
Statens Sivilrettsforvaltning understreker at klagefristen ikke er gått ut på tildelingene, og at det derfor i teorien kan komme endringer i beløpene senere.
Blant andre som ligger an til store kutt, er Moksenss' gamle arbeidsplass Gatejuristen i Oslo, som mister nesten 600.000 kroner. Jurk mister 360.000 kroner, NOAS mister 296.000, Jussformidlingen i Bergen mister 320.000 kroner. I tillegg får en lang rekke mindre tilbud rundt om i landet kutt.
.png.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
