Alt var tilsynelatende rosenrødt da de seks gründerne konstaterte at selskapet deres var verdt 90 millioner kroner, og et oppkjøp så ut til å være på trappene.

I dag står fire av dem i en bitter rettsstrid med de to siste, og sist uke besluttet Høyesterett å slippe saken inn til behandling. Der blir temaet om avtalen de inngikk seg imellom skal følges etter sin ordlyd, eller om den skal skrotes fordi den stiller de fire førstnevnte i en urimelig dårlig posisjon.

Hjemmelen er i så fall generalklausulen i avtaleloven § 36.

Annonse

Lyst til å bruke jussen i et spennende skjæringspunkt mellom politikk, økonomi og jus?

Solgte på kreditt

Historien som nå leder helt frem til Høyesterett, begynte på Høgskolen i Agder på midten av 2000-tallet. Tre studiekompiser, som hadde skrevet masteroppgave sammen, startet en teknologibedrift. Etter hvert slo de seg sammen med tre andre gründere, og bygget opp det maritime industriselskapet Red Rock i Kristiansand.

Etter hvert ble det snakk om at selskapet kunne bli kjøpt opp, og to av de seks la opp strategien: De to mente at selskapet ville bli mer attraktivt om de bare var to – og ikke seks – eiere. De to skulle derfor kjøpe ut de fire andre. Dette gikk de fire andre med på, og de ble enige om at selskapet under en slik forutsetning kunne være verdt 90 millioner kroner.

De to som nå fikk full kontroll hadde imidlertid ingen mulighet til å betale de andre ut før selskapet faktisk, eventuelt, ble solgt til en investor. Avtalen gikk derfor ut på at aksjene skulle overdras på kreditt, med fire prosent årlig rente, og deretter betales når salget var gjennomført – senest innen første årsskifte. Avtalen ble inngått sommeren 2017.

Stadige utsettelser

Som den erfarne transaksjonsrådgiver kanskje aner allerede, så ble det ikke noe gullkantet oppkjøp i 2017. Eller 2018, 2019 eller 2020. Hvert år ble kredittavtalen med de fire eks-partnerne forlenget med et år, stadig med fire prosent rente. Det ble ikke betalt løpende renter eller avdrag. Samtidig hadde de to gjenværende eierne full kontroll på selskapet, mens de fire selgerne hadde null innsyn.

I 2021 opplyste så de to gjenværende at de hadde en ny investor på hånden. For å få til en avtale måtte det imidlertid gjennomføres en rettet emisjon, og det hastet! For at avtalen skulle kunne lande, måtte de fire akseptere å ta til takke med 30 prosent av det som opprinnelig var avtalt. I praksis innebar dette en verdsetting av selskapet til 30 millioner. Verdien av de fire selgernes andel ble dermed kappet fra 41 til drøyt 12 millioner kroner.

Vilkåret ble akseptert, og det er denne avtalen som nå skal opp i Høyesterett. Ett år senere oppdaget nemlig de fire selgerne, via offentlige skattelister, at de to eks-partnerne deres var blitt søkkrike. Det viste seg at de to, svært kort tid etter at de var kvitt eks-partnerne, hadde solgt selskapet for 180 millioner kroner.

Nå er spørsmålet: Kan de fire, som føler seg lurt, komme seg unna avtalen de tok til takke med i 2021?

Nei, mente Agder tingrett i fjor, om enn under betydelig tvil og delte sakskostnader.

Ja, mente Agder lagmannsrett i sommer.

Annonse

Kontraktsrådgiver/entreprisejurist til ledende anleggsentreprenør

Fikk medhold

Lagmannsretten fremhever blant annet at de fire selgerne fikk en veldig kort tidsfrist, en frist retten ikke finner noen saklig grunn til. Retten mener også at avtalens ordlyd ga et misvisende inntrykk av at verdikuttet var nødvendig for å redde selskapet:

«Samtlige av de fire selgerne har uttalt under ankeforhandlingen at den mangelfulle informasjonen om selskapets verdi i juni 2021 har hatt betydning for avtaleinngåelsen, og at de ikke ville inngått Oppgjørsavtalen slik den ble dersom de var bedre opplyst fra de to kjøpernes side som selskapets reelle verdi. Det faktum at de to kjøperne også rent faktisk «tilfeldigvis» unnlot å opplyse om verdivurderingen på 175 millioner kroner, tilsier også at dette var viktig informasjon som de utnyttet til egen vinning på de fire selgernes bekostning», skriver tingretten.

Konklusjonen ble at de fire skal få utbetalt fullt ut det som var avtalt før «nedskrivningen» i 2021, inkludert renter fra 2017. Det vil si rundt 47 millioner kroner, minus de 12 som de allerede har fått.

Ingen av partenes prosessfullmektiger har så langt kunnet kommentere saken overfor Rett24, men av Høyesteretts beslutning fremkommer det at ankesaken vil fokusere på betydningen av at avtalen er inngått mellom profesjonelle parter. Videre skal Høyesterett også drøfte forholdet til opplysnings- og lojalitetsplikten i kontraktsforhold.

De fire selgerne, som har vært representert av Thor-Erik Andersen fra Wigemyr, ble i lagmannsretten tilkjent fulle sakskostnader på rundt 750.000 kroner for to instanser.

De to kjøperne representeres i Høyesterett av Reidar Smedsvig fra Arntzen de Besche.

Lagmannsrettens dom finner du her.