Innstillingen fra Stortingets kontroll og konstitusjonskomite om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skal behandles i Stortinget tirsdag 12. november 2024. Både kommisjonen og komiteen peker på en serie av tiltak for å styrke det samiske språket. Vi er av den oppfatning at Stortinget bør legge grunnstenen for styrkingen av det samiske rettsspråket ved å bidra til en oversettelse av Grunnloven til samisk, og dermed også bidra til å styrke selve demokratiet og rettsstaten.
Samisk er i bruk som rettsspråk i flere sammenhenger. Språket brukes blant annet i forhandlinger i domstolene. Først og fremst gjelder dette i Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi – Indre og Østre Finnmark tingrett, hvor det er og har vært samiskspråklig kompetanse blant dommerne. Samisk brukes i tillegg i avgjørelser og rettsbøker i tingretten, men i størst grad i de mindre sakene. Man kan også finne et lite utvalg høyesterettsdommer om samiske forhold som er oversatt til nordsamisk i sin helhet.
En nødvendig forutsetning
Sameloven § 3-2 krever at lover av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes. Det er noen eksempler på lover og konvensjoner som er oversatt. Men vi mangler oversettelser av helt sentrale rettsstatlige lover, som Grunnloven, straffeprosessloven, straffeloven, tvisteloven og domstolloven. Mangelen på oversatte lover innebærer at selv om samisk brukes i rettsvesenet og forvaltningen, er samisk et rettsspråk som i dag bærer preg av manglende utvikling og avklaring. Den samisk juridiske terminologien er så langt ikke utviklet nok til at dommere eller offentlige tjenestepersoner har et avklart språk å forholde seg til. Den praktiske muligheten til og tryggheten i å bruke samisk i rettsvesenet og forvaltningen, og gjennom det formidle jus på samisk, er altså svekket.
En utvikling og avklaring av det juridiske samiske språk er en nødvendig forutsetning for å oppfylle målene som ligger til grunn for sameloven. Rettighetene til bruk av det samiske språket bygger ikke alene på behovet for å forstå hverandre. En avklaring av samisk juridisk terminologi er selvfølgelig nødvendig for forståelsen, men forarbeidene til sameloven viser at det ikke alene er kommunikasjonsbehovet som er motivasjonen bak loven. I Ot.prp. nr. 60 (1989–90) punkt 4.5.6 (jf. 4.5.8) står det blant annet at:
«Økte rettigheter til bruk av samisk i rettsvesenet vil derfor antakelig ha en særlig positiv virkning på språkets anseelse. At det innen rettsvesenet tas hensyn til og vises respekt for samisk egenart gjennom regler om utvidede språkrettigheter, vil bidra til å styrke den enkelte sames etniske identitet og dermed den samiske kultur samlet sett. […] Departementet mener det ut fra kulturpolitiske hensyn bør være større rett til å bruke samisk i rettsvesenet enn det som gjelder etter dagens regler, som utelukkende tar hensyn til kommunikasjonsbehovene».
Vil gi solid grunnlag
Dersom det er et mål om å utvikle og skape et gjennomført samisk rettsspråk til bruk i rettsvesenet, er det helt nødvendig at også de nevnte rettsstatlige lovene oversettes og at det etableres en felles samisk juridisk terminologi. Under henvisning til NOU 2016: 18 Hjertespråket foreslår Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i rapportens punkt 26.9.2 at «det utarbeides en overordnet strategi for å oppnå språklig likestilling innen […] forvaltning og justis, tilpasset samiske språk».
Vår vurdering er at det er få tiltak som kan bidra til å løfte det samiske språkets anseelse – og gi et bedre startskudd for utviklingen av et fullverdig samisk rettsspråk – som en oversettelse av den mest grunnleggende teksten av alle, nemlig Grunnloven. En oversettelse av Grunnloven vil gi et solid grunnlag for et systematisk arbeid med samisk rettsspråk, et arbeid som i høy grad vil tjene til å realisere det som Grunnlovens § 108 ber staten om, nemlig å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Prøvd før
Å oversette Grunnloven til samisk er ikke en ny idé.
Allerede 30. november 1867 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt at Grunnloven skulle oversettes til samisk. Det ble da påpekt av Justisdepartementet «at det Offentlige, i Betragtning af det ikke ubetydelige antal, med det norske Sprog i større eller mindre Grad ubekjente Undersaatter av kvænsk og lappisk Nationalitet, som forefindes indenfor Rigets Grænser, har Opfordring til at søge istandbragt en Oversættelse af vore grundlovsmæsige Bestemmelser baade på kvænsk og på lappisk […]» (Departements-tidende, 1867, volum 39, s. 830). Professor ved universitetet i Oslo Jens Andreas Friis ble gitt oppdraget, men tiden hans strakk dessverre ikke til.
I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 tok flere, deriblant daværende sametingspresident Aili Keskitalo og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen, til orde for at Grunnloven burde bli oversatt til samisk. For som Pedersen sa:
«Grunnloven slår fast at Norge er tuftet på territoriet til to folk, det norske og det samiske, og nå når man skal utarbeide en moderne versjon av grunnloven på bokmål og nynorsk, skulle det bare mangle at vi også utarbeider en samisk versjon av grunnloven.»
Stortinget har nå muligheten til å markere at det har gått 10 år siden grunnlovsjubileet, gjennom å legge fundamentet for ambisjonen om å styrke det samiske rettsspråket ved å erklære at Grunnloven skal oversettes til samisk.