Gulating avskjærer skjult lydopptak som bevis i foreldretvist

Bakgrunnen for kjennelsen Gulating lagmannsrett har avsagt, er en verserende foreldretvist mellom en kvinne og en mann med felles barn. Barnets mor oppsøkte på et tidspunkt barnefarens bolig, uten at barnet var til stede, og gjorde opptak av samtalen som fant sted.

Av opptaket fremkommer det at barnets far flere ganger ønsket å avslutte samtalen, og ba kvinnen om å forlate huset. Moren holdt likevel samtalen gående, og dialogen ble etterhvert preget av «høylytt banning, ukvemsord og sterke karakteristikker av mor og etter hvert tilrop fra begge sider med gjensidige beskyldninger av hverandre».

Hersketeknikk

Dette lydopptaket ønsker moren nå fremlagt som bevis i den forestående rettssaken, under henvisning til at det etter hennes syn dokumenterer fars manglende omsorgsevne. At hun flere ganger ble bedt om å gå, anførte hun som dokumentasjon på mannens hersketeknikk.

«Det aksepteres at det normalt er utilbørlig og illojalt å gjøre lydopptak uten samtalepartens kunnskap. Hensynet til sakens opplysning taler imidlertid for at opptaket kan avspilles i retten», heter det i mors anførsel til lagmannsretten. Hun anket saken, etter at tingretten nektet beviset ført.

Barnefaren anførte på sin side at det var barnets mor som forsøkte å fremprovosere krangelen, og bestrider at det er en autoritær hersketeknikk å be henne forlate huset.

Personvern

Lagmannsretten er enig med tingretten i at det aktuelle beviset er innhentet på «utilbørlig måte» etter tvisteloven § 22-7, og spørsmålet er da om det foreligger en «særlig grunn» til å nekte beviset ført. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering, som blant annet la vekt på de prinsipielle betenkelighetene ved å tillate føring av skjulte lydopptak som krenker den ene partens integritets- og personvern. Tingretten la også vekt på at den parten som gjennomfører opptaket «vil kunne tilpasse og tilrettelegge dialogen til et tema og en situasjon som vil gi et skjevt bilde av realiteten».

«Tingretten har således vist til og vurdert relevante momenter for avgjørelsen. Lagmannsretten kan ikke se at tingrettens vurderinger er uforsvarlige eller klart urimelige», heter det i kjennelsen.

Kvinnens prosessfullmektig, advokat Marit Hellen Håkonsen, opplyser at hennes klient ikke har tatt stilling til om kjennelsen skal ankes til Høyesterett.

Hele kjennelsen finner du her.