I vår behandlet Gulating lagmannsrett en økonomisk straffesak der Arild Dyngeland var forsvarer. Saken gikk over 22 rettsdager. Dyngeland leverte en salæroppgave som i tillegg til rettsmøtene inneholdt 123,5 timers arbeid utenfor rettsmøter.
Dette syntes lagmannsretten var høyt. Den krevde derfor at Dyngeland skulle oversende timelistene sine, for å dokumentere arbeidet. Det ville ikke Dyngeland, under henvisning til taushetsplikten. Han svarte i stedet med å gi en stikkordsmessig redegjørelse for hvilket arbeid han hadde utført på ulike datoer, samt en supplerende forklaring på den totale tidsbruken.
Resultatet ble at lagmannsretten avslo kravet. Nå er denne beslutningen opphevet av Høyesteretts ankeutvalg. Retten skriver:
«Slik ankeutvalget forstår lagmannsrettens beslutning, bygger den på at det ikke er adgang til å honorere arbeid utenfor rettsmøter med mindre løpende timelister er innsendt. Dette er en uriktig forståelse av salærforskriften § 5. En generell henvisning til at timelister ikke er innsendt, er følgelig heller ikke tilstrekkelig som begrunnelse for å nedsette salæret.»
– Godt egnet
– Jeg har kun en gang før fått krav om fremleggelse av timelister, men retten aksepterte den gang taushetsplikten og godkjente kravet. Salærforskriften krever ikke at timelister fremlegges. Disse kan inneholde opplysninger om innholdet i arbeidet, blant annet avtaler med klient, hvilke vitner man har snakket med og ikke påberopt, om fellesmøter med andre tiltalte, samtaler med medforsvarere og lignende fortrolig informasjon. Alt dette kan gi grunnlag for tolking av innholdet i advokatoppdraget, og det ville bryte med taushetsplikten å legge dette frem, sier Dyngeland.
Selv om lagmannsrettens beslutning blir opphevet, er Høyesterett ikke uten videre enig i at timelistene er underlagt taushetsplikt. Ankeutvalget skriver i kjennelsen at en slik fremleggelse tvert imot vil «være godt egnet til både å underbygge og å kontrollere forsvarers salærkrav». Og videre:
«Utvalget vil likevel bemerke at de løpende timelistene kan være ført på en slik måte at de inneholder opplysninger som går ut over det som er relevant og nødvendig for å fastsette forsvarers salær. I Rt-2012-868 avsnitt 15 er det for eksempel vist til at timelister vil kunne inneholde advokatens vurderinger og råd til klienten. Slike opplysninger vil forsvarer med grunnlag i taushetsplikten ha rett og plikt til å fjerne før timelistene fremlegges for retten.»
Kryssende hensyn for advokaten
Dyngeland mener det er prinsipielt viktig at fortroligheten opprettholdes for timelistene.
– Domstolene skal prøve salærkravet. Dette kan gjøres uten timelister, blant annet basert på advokatens beskrivelse, alminnelige erfaringstall og ved å sammenligne de ulike advokatenes arbeidsoppgaver. Er kravet til redegjørelse for omfattende, vil det være fare for at fortrolighetsplikten også utfordres. Det er en del kryssende hensyn for advokaten, som kan være utfordrende i vår ordning med honorar som fastsettes av domstolene med prøvingsrett, sier Dyngeland.
I dette tilfellet hadde altså lagmannsretten avslått alle timene utenom rettsmøtene, fordi han ikke etterkom rettens anmodning om å sende inn timelister.
Utvalget skriver at salærforskriften ikke inneholder noe absolutt krav om innlevering av løpende timelister. Det avgjørende må i stedet være om informasjonen som er gitt, totalt sett gir retten mulighet til å bedømme tidsbruken.
Avgjørelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
