Det var natt til 9. april 2018 de tre mennene heiste hakekorsflagg flere steder i Kristiansand. I tingretten fikk de 12.000 kroner i bot for hatefulle ytringer, men i slutten av juni ble de frikjent av Agder lagmannsrett.

Lagmannsretten mente ytringene må oppfattes som en tilslutning til integritetskrenkelser, men at de ikke kan forstås som angrep på  en tilstrekkelig spesifisert personkrets. At bruken av svastika assosieres med jødeforfølgelse, er ikke tilstrekkelig til at handlingen rammes av straffeloven § 185, mente lagdommerne.

Erik Erland Holmen.jpg
Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen.

I en pressemelding fra førstestatsadvokat Erik Erland Holmen ved Agder statsadvokatembeter, skriver Holmen at påtalemyndigheten under tvil er kommet til at dommen ikke skal ankes.

– Saken har allerede vært prøvd i to rettsinstanser og Agder lagmannsrett har grundig vurdert både faktum og juridiske problemstillinger i saken. Statsadvokaten har etter en totalvurdering, og under noe tvil, kommet til at lagmannsrettens dom ikke skal  ankes til Høyesterett. Det ligger i dette at statsadvokatene godtar lagmannsrettens dom, skriver Holmen i meldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppfordret til anke

Han tilføyer deretter at at etterforskning av hatkriminalitet er prioritert av riksadvokaten, men at det i hver sak skal foretas en konkret vurdering om avgjørelsen er tilstrekkelig egnet for anke til Høyesterett, noe han altså  mener denne saken ikke er.

Dette i motsetning til professor i politivitenskap, Morten Holmboe, som i en kronikk på Rett24 sist uke argumenterte for en anke. Begrunnelsen var at en sentral dom på området, Boot Boys-frifinnelsen fra 2002, både var en dissensdom, er blitt gammel og er blitt kritisert i ettertid.

Forsvarer Nils Christian Nordhus er tilfreds med påtalemyndighetens beslutning.

– Påtalemyndighetens beslutning om ikke å anke frifinnelsene bør ikke overraske noen. Lagmannsrettens dom tar på alvor en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, nemlig at ingen skal dømmes til straff uten klar lovhjemmel. Dette var kjernen i vår anke til lagmannsretten. Rettsstatsprinsippene gjelder for alle borgere, også for dem med et nazistisk eller nasjonalistisk grunnsyn, sier Nordhus.