Nylig avsa Høyesterett en dom der konklusjonen var at en rideskole var objektivt ansvarlig for skade rytteren pådro seg under galopp.
Blant annet under henvisning til denne dommen, er Hålogaland lagmannsrett nå kommet til at treningssenteret Spenst Alta skal holdes ansvarlig for skade en trimmer pådro seg da hun ramlet av spinningsykkkelen.
Setet knakk
Fallet ble utløst av at bolten som holdt fast sykkelsetet knakk, slik at trimmeren falt bakover og skadet nakken i sykkelen bak. Kvinnen har senere fått konstatert 19 prosent medisinsk invaliditet, og er 50 prosent ervervsufør.
Partene er enige om at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag på subjektivt grunnlag, og spørsmålet for lagmannsretten har utelukkende dreid seg om ansvar på ulovfestet objektivt grunnlag. Saksøker fremholdt at treningssenterets virksomhet innebar en ekstraordinær risiko:
«Dersom bolten først brekker er risikoen for betydelig skade stor (...). Man sykler i høyt tempo og syklene står svært tett. Virksomheten ved treningssentre er så omfattende at det øker sannsynligheten for at ulykker kan inntreffe.»
– Farligere med sykkel
Treningssenteret og forsikringsselskapet anførte at faren ved spinning ikke overstiger dagliglivets risiko, og at vilkåret for objektivt ansvar derfor ikke er oppfylt:
«Skadeevnen er potensielt større når man sykler til butikken på egen sykkel. Ved fall fra sykkelsetet på en sykkel som står i ro, er ikke sannsynligheten for skade særlig stor.»
– Sparebank 1 har mottatt dommen, men foreløpig ønsker vi ikke å kommentere den ut over det, sier prosessfullmektig for både treningssenteret og Sparebank 1 Forsikring, Yngve Skogrand.
– Påregnelig materialtretthet
I dommen skriver lagmannsretten enstemmig at den «under tvil» er kommet til at vilkårene for å konstatere objektivt ansvar i dette tilfellet er oppfylt. Retten er enig med tingretten i at det å trene på et vanlig treningssenter normalt ikke utgjør en skaderisiko som vesentlig overstiger «dagliglivets risiko», men peker samtidig på at det fra skadevolders synspunkt må anses påregnelig at risikoen for materialtretthet eller slitasje på utstyr kan materialisere seg i skade fra tid til annen:
«Som nevnt innledningsvis omfatter treningssenterkjeden Spenst mange treningssentre og utgjør en forholdvis stor næringsvirksomhet. Spenst Alta, som er en del av denne virksomheten og har et betydelig antall medlemmer, vil ha mulighet til å pulverisere erstatningsansvaret gjennom å tegne ansvarsforsikring og dekke utgiften som en driftsomkostning. Det vises til at Spenst Alta også har tatt ut regressøksmål mot leverandøren av sykkelen. Å plassere ansvaret hos skadevolder kan dessuten bidra til økt oppmerksomhet på forebygging av denne type uhell som erfaringsmessig kan skje. I dette tilfellet har Spenst Alta skiftet ut alle syklene etter uhellet. Sett i lys av dette, og at det dreier seg om en personskade, er treningssentret etter lagmannsrettens oppfatning nærmere til å bære de økonomiske konsekvenser av uhellet enn (skadelidte) som tilfeldigvis ble rammet.»
– Når det skjer en ulykke som følge av en feil på utstyret på et treningssenter, så må treningssenteret ta ansvar for det. Ikke den personen som tilfeldigvis er til stede på treningssenteret når utstyret svikter, sier prosessfullmektig for skadelidte, Einar I. Lohne, til NRK Finnmark.
Les dommen her (Lovdata PRO)
