Regelen om at dyrets eier har objektivt ansvar for skader som dyr forårsaker, stammer fra helt tilbake til Christian Den Femtis Norske Lov i 1687.
I dag er det imidlertid normalt ikke streifende beitedyr man har størst problemer med, snarere fritidsaktiviteter man selv har oppsøkt. Gjensidige anførte derfor at begrunnelsen for regelen om objektivt ansvar for eiere av dyr ikke står like sterkt i dag som den gjorde i 1687.
Prinsipielle spørsmål
Det objektive ansvaret er i dag nedfelt i skadeserstatningsloven, men det burde være større rom for ansvarsbortfall på grunn av aksept av risiko i dag enn tidligere, hevdet forsikringsselskapets advokat Merete Anita Utgård.
Det mente ikke Høyesterett. Dommen inneholder også prinsipielle betraktninger om forholdet mellom aksept av risiko og medvirkningsregelen i skadeserstatningsloven paragraf 5-1.
Brakk nakken
I den aktuelle saken hadde den skadelidte leid hester til seg selv og døtrene på 9 og 11. Mens hun galopperte avgårde på en ridevei, sparket plutselig hesten høyt med bakbena, slik at kvinnen ble kastet av. Både nakke og rygg ble påført brudd, og hun ble senere konstatert 21 prosent invalid.
Spørsmålet i saken var om hun måtte anses å ha akseptert risikoen for skaden.
– Dette er en ganske praktisk problemstilling. Vi er selvsagt skuffet over resultatet, men vi trengte en avklaring og det har vi fått, sier advokat Utgård til Rett24.
Påregnelig risiko
Høyesterett la til grunn at den som regelmessig tar seg en tur på rideskolehester, før eller siden må regne med å falle av hesten, men at slike fall, sett fra den enkelte rytters side, som oftest ikke fører til skader som er så alvorlige at de medfører økonomisk tap. Risikoen for slike skader kan da ikke anses som akseptert.
Rideskoler driver derimot kommersiell virksomhet, der personskader fra tid til annen fremstår som en typisk og påregnelig risiko ved virksomheten, sett fra deres perspektiv. De er dermed nærmest til å bære risikoen for slike skader.
Les dommen her (krever innlogging)
Rett24 presiserer at det ligger ren viljestyrke og en bitepinne bak denne artikkelens manglende referanser til paragrafrytteri, galopperende utgifter, gamle travere, mv.
