.JPG.jpeg?quality=85)
Bakgrunnen for saken mot tidligere partner John Hammervoll og tidligere megler Odd Kalsnes var en tiltale for at de to urettmessig hadde tilegnet seg mer enn 10 millioner kroner fra en kvinne i 90-årene.
Et sentralt tema var om kvinnen forsto avtalene hun skrev under på, eller om hun var for kognitivt svekket av Alzheimers og demens. De tiltalte har fremholdt at kvinnen var både klar og samtykkende.
– Svært lett å lede
Nå har Oslo tingrett konkludert med at de to handlet i strid med klientens interesser, og dømmer dem til henholdsvis tre års fengsel. I tillegg fradømmes de juristtittelen for fem år. Oslo tingrett skriver:
«Da Hammervoll hevdet at han bare utførte det C ba han om, bemerker retten at den finner det utvilsomt at Hammervoll, på samme måte som Kalsnes, var fullt bevisst at han handlet i strid med Cs interesser og utviste uberettiget vinnings forsett da han fra desember 2016 fakturerte C for advokattjenester og annen bistand. Hammervoll visste at C ikke hadde tilgang til informasjon som gjorde at hun kunne vurdere hva HPs tjenester gikk ut på og reelt sett kostet, bl.a. fordi Hammervoll og Kalsnes fra september 2017 begrenset Cs informasjon om bevegelser på sin konto og tilgang til hennes fakturaer ved å be Cs bank og aktuelle fakturautstedere sende kontoutskrifter og fakturaer direkte til HP. Da C ikke mottok den relevante posten hjem til seg, og verken benyttet internett, sms eller epost som informasjonskanaler, samt var svekket kognitivt grunnet høy alder og demensdiagnose, var hun svært lett å lede med hensyn til opplevd behov for advokattjenester og andre tjenester fra HP. Retten finner det utvilsomt at C stolte på Hammervoll og også oppfattet seg avhengig av han, noe Hammervoll var bevisst og forsettlig utnyttet slik at han fakturerte henne langt ut over hva det var grunnlag for, herunder også leverte tjenester hun åpenbart ikke hadde behov for.»
– Grunnleggende feil
– Tingretten har først og fremst grepet grunnleggende feil på jussen, når den legger til grunn at man kan dømmes for utroskap for handlinger oppdragsgiveren selv har besluttet. Hele poenget med utroskapsbestemmelsen er å ramme misbruk av fullmakt eller annen representasjonsmyndighet. Den rammer ikke handlinger besluttet av oppdragsgiveren selv. Det er her tingretten griper fundamentalt feil. Den praktiske konsekvensen av dette er at retten griper alvorlig inn i eldre menneskers selvbestemmelsesrett, som er beskyttet av menneskerettighetene, sier forsvarer Anders Brosveet, som allerede gjør det klart at dommen vil bli anket.
Tingretten konkluderer med at Hammervoll er hovedmann bar grov utroskap for 6,8 millioner kroner, og at straffen i utgangspunktet skulle vært fengsel i fire år. Han får imidlertid fradrag på seks måneder som kompensasjon for rettighetstapet, og ytterligere seks måneder for lang saksbehandling. Dermed lander straffen på tre år.
– Dommen bygger først og fremst på gal juss, og vil nødvendigvis bli anket på det grunnlag. Når de juridiske utagnspunktene er gale, blir det meste galt. Hva gjelder bevisvurderingen må vi gå grundigere gjennom dommen for å ta stilling til om og i så fall for hvilke deler av dommen det er behov for å angripe denne i en anke, sier Brosveet.
