For første gang i Norges historie er det formelt et urfolk som har sin egen festdag, når Samefolkets dag feires den 6. februar. I dag – og alle dager heretter – bør vi hylle at vi har et urfolk i Norge.

Fra 15. mai 2023 står det nemlig i Grunnloven § 108 at det samiske folk er et urfolk. Da tilføyelsen «som urfolk» ble lagt til Grunnloven § 108, betød det en etterlengtet anerkjennelse for den folkegruppen det gjelder.

Grunnlovsendring til tross – urfolksstatus endrer ikke på den faktiske situasjonen mange samer opplever i Norge i dag. De siste årene har vist at det ikke bare er forskjell på å ha rett og å få rett, men også at å få rett ikke nødvendigvis betyr å få rett likevel. Spesielt ikke hvis man tilhører en minoritet – et urfolk. Regjeringens oppfølging av Fosen-saken viser hvordan samiske rettigheter blir plassert i bakre rekke når spørsmål om energiforsyning og «grønn omstilling» er på agendaen.

Demonstrasjonene som brøt ut i februar 2023, var en reaksjon på manglende etterlevelse av Høyesteretts dom i Fosen-saken. Først etter en uke med demonstrasjoner, erkjente regjeringen at det pågikk et menneskerettighetsbrudd på Fosen. Olje- og energiministeren beklaget. Men ingenting skjedde. Vindturbinene fortsatte å produsere strøm. Da Fosen-dommen fylte to år i oktober 2023, brøt det ut nye demonstrasjoner. Ingenting hadde forandret seg på Fosen.

Sommeren 2023 åpnet den samme regjeringen for elektrifisering av Melkøya. Nyheten ble møtt med vantro i samiske reindriftsmiljøer, som allerede opererer innenfor små marginer. Et reinbeitedistrikt gikk så langt som å antyde søksmål mot staten. Da klima og menneskerettigheter var tema under Arendalsuka kort tid etter, uttalte en debattant at elektrifisering av Melkøya ville utgjøre et nytt menneskerettighetsbrudd. Disse reaksjonene viser at temperaturen ofte blir høy når urfolks rettigheter havner i konflikt med andre interesser. At rettigheter kolliderer, er imidlertid ikke unikt. Likevel later det til å utløse voldsomme reaksjoner når samiske rettigheter anerkjennes på bekostning av andre interesser:

Hets, mobbing og trusler. Fosen-aksjonene førte til en økning av samehets, og samiske barn og unge over hele Norge ble stilt til ansvar for demonstrasjonene i Oslo. Aksjonister og sametingspresidenten mottok trusler. Slik har det fortsatt. En undersøkelse publisert av Amnesty 19. september 2023 viser at hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ. De negative kommentarene bygger for det meste på fordommer knyttet til samiske særrettigheter: Samene har for mange rettigheter, samene hindrer fremskritt.

Også Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport som ble lagt frem 1. juni 2023, viser at negative holdninger mot samer og samisk kultur ikke er noe nytt. Tendensen på Facebook reflekterer det som har vært gjengs oppfatning i lang tid.

Det er på tide med forandringer.

Skal vi snu trenden, må et flertall av oss dra i samme retning. Og flertallet blant oss ønsker å hedre samene: Det er tross alt et flertall på Stortinget som har vedtatt de lovene og reglene som gir samene de rettighetene de har i dag. Og Stortinget er det vi som har valgt. Det er flertallet blant oss som har sørget for at samene nyter et særskilt vern, og at de kan videreføre sin kultur og sin levemåte. Det samme flertallet som i 2023 ga samene status som urfolk i Norge.

Flertallet roper aldri høyest i kommentarfeltet. Heder blir sjelden ført i pennen. Derfor blir hetsen hørt.

I år synes jeg vi skal gjøre det annerledes. Vi er tross alt et overveldende flertall som har gitt samene status som urfolk i Norge, og som ønsker at deres unike levemåte skal være enda bedre beskyttet enn før. Og det fortjener en hyllest. For å gjøre det lettere for flertallet, har jeg laget et forslag:

Tenk at vi har et urfolk i Norge! Tenk at vi har en unik kultur som har blitt videreført i generasjoner, med eget språk og egne tradisjoner! Det er helt fantastisk! Og dagen i dag – det er samefolkets dag, det er urfolkets dag. Gratulerer med dagen – Lihkku beiviin!