Gigantsøksmålet Borgarting lagmannsrett avgjorde onsdag, har bakgrunn i konkursen i Norske Skog i 2017. I et forsøk på å redde selskapet, besluttet styret å gjennomføre en avansert refinansieringstransaksjon. Temaet i saken har vært om konsernledelsen dermed, på en ansvarsbetingende måte, innfridde usikret gjeld på bekostning av kreditorfellesskapet.
Saksøkerne er en gruppe høyrisiko hedgefond, som flere år etter konkursen kjøpte opp konkursboets eventuelle krav mot konsernledelsen.
Ingen oppbudsplikt
Hedgefondene har saksøkt den tidligere konsernsjefen, den tidligere styrelederen og deres forsikringsselskaper for 1,7 milliarder kroner. I 2023 tapte saksøkerne fullstendig i Oslo tingrett, og onsdag kom resultatet fra ankesaken. Der forkastes anken, og den gamle konsernledelsen tilkjennes fulle sakskostnader. Lagmannsretten skriver:
«Samlet er det ikke sannsynliggjort at verken Torgersen eller Ombudstvedt har handlet erstatningsbetingende uaktsomt verken overfor NSHs konkursbo eller overfor de ankende parter som obligasjonseiere. Både de og deres forsikringsselskaper må dermed frifinnes for erstatningskravene, slik også tingretten kom til. Anken blir etter dette å forkaste.»
Kjernen i saksøkernes anførsel er at ledelsen i Norske Skog, før refinansieringen, burde forstått at selskap ville bli illikvid, og derfor hadde plikt til å begjære oppbud. Dette er lagmannsretten ikke enig i. Retten mener derimot at det som følge av refinansieringen fremsto mest sannsynlig at selskapet ville klare seg.
At ettertiden viste at dette var feil – selskapet gikk konkurs året etter – får ikke betydning.
Store regninger
I tingretten fremla de saksøktes advokater et salærkrav på nesten 70 millioner kroner, pluss utlegg. Dette kappet tingretten til 48 millioner. I lagmannsretten er regningen betydelig lavere, men fortsatt voksen: Samlet salærkrav er nå på rundt 29 millioner, pluss utlegg. Dette godkjenner lagmannsretten uten vesentlige reduksjoner.
Det samlede salærkravet for to instanser bli dermed rundt 77 millioner, pluss utlegg på drøyt 6 millioner. Den største regningen kommer fra Karl Rosén og hans team fra Arntzen de Besche. De representerte If Skadeforsikring, og leverte en regning for lagmannsretten på 14,7 millioner, hvorav salær utgjorde 12,2 millioner. Samme team leverte i tingretten en regning på 30 millioner kroner, noe tingretten kappet til 20.
Teamet fra Arntzen de Besche har med andre ord fakturert nesten 45 millioner for denne saken så langt. Saksøkerne anførte i lagmannsretten at salæret for tingretten burde kappes ytterligere, men det var ikke lagmannsretten enig i, blant annet under henvisning til at If ville blitt ansvarlige for mer enn 300 millioner kroner av totalkravet.
– Er dette den største tvistegjenstanden du har prosedert?
– Ja, sett hen til det totale kravet på 1,7 milliarder, er det nok det. Totalbeløpet for
sakskostnader bærer for øvrig preg av at det her er mange saksøkte. Saksøkerne
valgte i denne saken å rette direktekrav ikke bare mot styreleder og konsernsjef, men
også mot de involverte forsikringsselskapene. Det påvirker naturlig nok
kostnadsnivået, sier Karl Rosén, som sammen med sine to kolleger har fakturert If
Skadeforsikring 1839,25 timer for ankesaken.
– Resultatet er selvfølgelig svært gledelig for vår klient, If Skadeforsikring. Det er gått
seks år siden det ble tatt ut forliksklage i saken, og det har gått med betydelig med
ressurser til å behandle den. Da er det også ekstra tilfredsstillende å se at
lagmannsretten – i likhet med tingretten – gir en utfyllende og god begrunnelse for
resultatet. Det siste også ikke minst av hensyn til Ombudstvedt og Torgersen, som har
stått i dette som personlig saksøkte, sier Rosén.
Vurderer Høyesterett
Saksøkerne har gjennom prosessen vært representert av Per M. Ristvedt fra Schjødt. Han opplyser at de, i samråd med klientene, nå vil vurdere muligheten for anke til Høyesterett.
– Det er overraskende at lagmannsretten har konkludert med at Norske Skog selskapene var solvente våren 2016, da Carra II ble vedtatt. Vi mener det er feil at selskapene da var likvide. Vi er også uenig i at Carra II, som var en refinansieringsøvelse som innebar en forfordeling av usikrede kreditorer i milliardklassen, hensyntas i likviditetsvurderingen, slik det er gjort i dommen, sier Ristvedt.
– Vi kan heller ikke se at lagmannsretten har dekning for at selskapene hadde likviditet til drift til 2019. Utover dette mener vi det ikke foreligger dekning for at det forelå en plan som gjorde det realistisk å unngå konkurs. Det vises til at Norske Skog gikk tom for likviditet allerede sommeren 2017, omtrent ett år etter refinansieringen våren 2016, og kort tid etter var konkursene et faktum. Utover dette er vi uenige i flere andre forhold i lagmannsrettens dom, blant annet anser vi det uriktig når lagmannsretten har lagt til grunn at obligasjonslånet som forfalt i 2019 på flere milliarder kroner, kunne refinansieres, skriver Ristvedt i en melding.
