Saken Høyesterett avgjorde handler om to foreldre som krever innsyn i barnets pasientjournal. Barnet har en medfødt nyrelidelse, noe som har medført en rekke undersøkelser. I kjølvannet av en slik undersøkelse hos legevakten, sendte legen en bekymringsmelding til barneverntjenesten.
Barnevernet undersøkte saken, men kom til at det ikke var grunn til å iverksette tiltak. Etter at dette var klart, ba foreldrene om innsyn i navn, stilling og utdannelse til den som hadde sendt bekymringsmeldingen. Kommunen avslo, og viste til arbeidsgivers plikt til å beskytte de ansatte psykososiale arbeidsmiljø.
Nektet å følge Statsforvalteren
Foreldrene klaget avslaget til Statsforvalteren, og fikk medhold. De fikk dermed innsyn i pasientjournalen, men der var varsleren kun identifisert med initialer. Statsforvalteren kom til at foreldrene hadde rett til å få hele navnet til vedkommende, men det nektet kommunen å rette seg etter. Senere kom både Sivilombudet og tingretten til samme konklusjon, før Frostating lagmannsrett i fjor ga kommunen medhold, med to mot én stemme.
Grunnen til at kommunen kjemper mot utlevering av legens navn, er frykt for at personell som varsler barnevernet skal bli utsatt for trakassering i sosiale medier, noe det har vært flere tilfeller av de senere årene. Som en videre konsekvens, frykter kommuneorganisasjonen KS at helsepersonell skal la være å varsle om bekymringer.
– På utsatte arbeidsplasser med rus- og psykiatriproblematikk, som legevakter, går ikke helsepersonell med navneskilt av den grunn at arbeidsgiver vil beskytte dem mot vold, trusler og for eksempel sverting i sosiale medier. Ved rett til innsyn i navnet deres gjennom et innsynskrav i journalen, vil risikoen øke. Det kan gjelde i mange ulike situasjoner, ikke bare på grunn av meldinger til barnevernet, sier advokat Gry Brandshaug Dale fra KS Advokatene, som har prosedert saken i Høyesterett.
– Rettssikkerhetsgaranti
I dommen Høyesterett avsa fredag, kommer retten til samme konklusjon som både Statsforvalteren og Sivilombudet: Kommunen plikter å utlevere navnet på legen. Dette utgangspunktet følger av at loven pålegger helsepersonell å føre inn sine identiteter i pasientjournalen, kombinert med at foreldrene har lovfestet rett til innsyn i journalen.
Kommunen anførte at personopplysningsloven § 16 gir hjemmel for å gjøre unntak fra identiteten, fordi utlevering «ville være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser». Men det er Høyesterett ikke enig i. Førstvoterende Christian Lund skriver:
«Regelen om rett til innsyn i hvem som har ført opplysningene i pasientjournalen, er begrunnet i grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for pasienten, inkludert retten til informasjon og medvirkning. Det skal da mye til for at det vil være i strid med «åpenbare og grunnleggende» private eller offentlige interesser å oppfylle lovens krav om innsynsrett på dette punkt.
Kommunen har vist til at sykepleieren i saken her har fått mange plager, også med sykemeldinger, som følge av saken. Jeg finner det klart at dette ikke er tilstrekkelig til at innsyn kan nektes. A og B opplyste i begjæringen om innsyn at formålet var å vurdere forsvarligheten av saksbehandlingen knyttet til habilitet og faglig kompetanse. Dette er i tråd med et grunnleggende hensyn bak innsynsretten. Det er ikke fremlagt noen holdepunkter for at opplysningene vil bli misbrukt.»
Vil ha lovendring
Konklusjonen blir at kommunen plikter å gi foreldrene både navnet på legen og nesten 900.000 kroner i sakskostnader for tre instanser. Kommunens advokat sier KS nå¨vil kontakte både Sykepleierforbundet og Legeforeningen, og arbeide for å få endret loven.
– Dersom helsepersonell melder noen til barnevernet, vil det etter denne dommen i utgangspunktet foreligge en innsynsrett i navnet deres gjennom innsyn i barnets journal. Andre offentlig ansatte har en mulighet for å be om unntak fra innsyn i navnet, etter kildevernet i forvaltningsloven § 19, sier Gry Brandshaug Dale.
Den aktuelle bestemmelsen i § 19 hjemler unntak for «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre».
– Det kan ikke være slik at helsepersonell er helt uten vern i slike situasjoner, sier Dale.
Dommen finner du her.
