«At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen.

Det er fra tidligere ingen kjente eksempler på at noen er straffedømt for krenkelse av sitt eget barns privatliv gjennom posting i sosiale medier. Det var imidlertid ikke koselige feriebilder den nå 49 år gamle kvinnen la ut på Facebook. Kvinnen lå i konflikt med barnevernet, etter at det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Som kampmiddel opprettet kvinnen en åpen Facebook-gruppe med tittelen «(Barnets fornavn) skal hjem!».

Anonymiseringen er her gjort av Rett24, Facebook-siden bar barnets reelle fornavn.

La ut video

På Facebook-siden la kvinnen ut en lang rekke sjikanøse meldinger om de ansatte i barnevernet. Men i tillegg la hun ut bilder og videoer av datteren, som blant annet viste henne gråtende, samt brev fra barneverntjenesten av «svært sensitiv og privat karakter».

Et spørsmål under saken var om det ligger innenfor foreldreansvaret å samtykke til slik publisering på barnets vegne. Retten avviser dette:

«At en forelder, som her, offentliggjør materiale av svært sensitiv og privat karakter om barnet på en, objektivt vurdert, utilbørlig måte faller utenfor rammen av det som naturlig omfattes av foreldreansvaret. Som påpekt av aktor vil barn i motsatt fall være uten beskyttelse mot utilbørlig offentliggjøring av private forhold fra foreldrenes side.»

Anker til Høyesterett

Kvinnens forsvarer opplyser at saken vil bli anket til Høyesterett.

– Det vil bli anket over lovanvendelsen. Saken reiser for det første spørsmål om den objektive vurderingen av krenkelsen, og for det andre spørsmål om barnets medbestemmelsesrett, og betydningen av at barnet samtykker, sier advokatfullmektig Benedikte Sunde Jamth.

Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier samtykkespørsmålet på vegne av små barn er et vanskelig tema.

– Det er jo ikke tvil om at man som forelder har en samtykkekompetanse på vegne av sine barn, som går langt. Samtidig tror jeg det er ganske overraskende for mange at barns privatliv har et selvstendig vern, og at foreldre ikke står fritt til å skalte og valte med det som man vil. Denne dommen har åpenbar prinsipiell interesse, og jeg tror det er viktig å få noen rettslige vurderinger rundt disse spørsmålene, sier Kierulf.

Hun mener Hålogalands begrunnelse er god, og tror en dom som dette vil kunne bidra til større bevissthet rundt barns rettigheter i sosiale medier.

– Dette er den første dommen jeg har sett om dette. Både ut fra privatlivsbestemmelsen i straffeloven, og på grunnlag av Grunnloven og andre bestemmelser for å verne barn, så følger retten et helt naturlig resonnement, sier Kierulf.

Grunnloven

Hun peker på at det er to grunnlovsvernede rettigheter som møtes – ytringsfriheten og retten til privatliv.

– I tillegg kunne man kanskje trukket inn grunnlovens § 104 om barnets beste i en drøftelse av dette. Det er noen perspektiver som kan gå tapt om man ikke ser det større helhetsbildet i en sak som dette, men det er kanskje mer til refleksjon over den brytningstiden vi er i.

– Men hvor går grensen? Hva med foreldre som legger ut bilder av sine mer eller mindre nakne barn i ymse sammenhenger. På stranden, eller under legging?

– Det er ganske mange ting som kan rammes av lovverk som man ikke er klar over, men jeg tror ikke vi skal løpe etter folk med straff som første virkemiddel av den grunn. Vi er i internettets barndom, og det viktigste er kanskje å få oppmerksomhet rundt dette, slik at folk får et bevisst, etisk forhold til barnets rett til privatliv.

Kvinnen var tiltalt både for å ha forulempet offentlig tjenestemann, i dette tilfellet de barnevernsansatte, og for krenkelse av datteren. Retten skriver:

«Hvordan datteren, som på det tidspunkt var syv år, opplevde det at materialet ble gjort offentlig tilgjengelig på denne måten, er etter lagmannsrettens vurdering ikke avgjørende. Et barn på syv år har bare i liten grad forutsetninger for å overskue konsekvensene av slik offentliggjøring, herunder mulige konsekvenser på sikt.»

Lagmannsretten opprettholder straffutmålingen fra Nord-Troms tingrett – 12.000 kroner i bot.

Les dommen her