VG-journalist Bjørn Haugan er kalt inn som vitne i saken for å forklare seg om 147 restaurant- og barbesøk, der Lier-Hansen skal ha ført Haugan opp på regningen. Økokrim ønsker at Haugan skal vitne for å få klarhet i hvilke tilfeller journalisten faktisk var til stede, slik at de kan belyse om Lier-Hansen jukset med disse regningene.

Dette har Haugan og VG opplyst at de ikke tenker å svare på, under henvisning til pressens kildevern. Verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett var enig med VG i at kildevernet strekker seg så langt. 

Torsdag møtte Haugen opp i vitneboksen som stevnet, men fortalte da retten at han fortsatt vil nekte å svare på spørsmålene fra Økokrim. Det skriver NTB.

Statsadvokat Bård Thorsen ba som følge av dette retten vurdere å ilegge Haugan en rettergangsbot, og foreslo på 50.000 kroner. Det skriver Dagens Næringsliv.

Annonse

Advokat

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2026-03-15

– Teoretisk

I straffeprosessloven er kildevernet begrenset av situasjoner der «vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring». 

I kjennelsen Høyesteretts ankeutvalg avsa om dette sist uke, sa retten seg enig med lagmannsretten i det det Haugan skal spørres om befinner seg utenfor kjernen i kildevernet. Utvalget siterte lagmannsretten, som skrev:

«Det er ikke snakk om å røpe kilden til informasjon Haugan har brukt i noe av sitt journalistiske arbeid. Spørsmålene det er aktuelt at Haugan skal svare på, er ikke knyttet til informasjon i noen konkrete artikler. Lagmannsretten legger likevel til grunn at hvis en journalist blir bedt om å bekrefte eller avkrefte sin tilstedeværelse på et spesifikt tidspunkt, vil det etter omstendighetene kunne linkes opp mot avisens publikasjoner og avsløre kilder. Selv om det i denne saken er sterke begrensninger på hva Haugan vil bli spurt om, er det i alle fall en teoretisk risiko for dette i den foreliggende saken også. Etter lagmannsrettens syn er imidlertid denne risikoen liten.»

– Hellig prinsipp

Ankeutvalget mener at dersom en slik situasjon skal være unntatt vitneplikten, så vil kildevernet utvides til å omfatte opplysninger som bare helt hypotetisk vil kunne røpe kilder. «Så langt rekker bevisfritaket ikke», skriver Høyesterett, og fremhever at bevistemaet Haugan skal forklare seg om ikke er knyttet til noen konkrete artikler, Lier-Hansens opptreden eller opplysninger gitt som mulig kilde.

«Temaet for forklaringen er heller ikke hva bakgrunnen var for Haugans eventuelle tilstedeværelse, hva formålet måtte være eller hva det i så fall ble snakket om. Det er heller ikke et tema hvilke andre personer som eventuelt var til stede. Disse omstendighetene gjør at ankeutvalget ikke kan se at Hauganss forklaring vil ha nevneverdig chilling effect og derfor få noen negativ virkning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», heter det i kjennelsen.

– Kildevernet veier tyngst for oss. Det er et hellig prinsipp, og vi kan ikke gå på akkord med det, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro til Medier24.