Alexander Schønemann er sorenskriver i Dalane tingrett i Egersund. Dette er én av Norges ti tingretter som har to eller færre dømmende årsverk. De fleste av disse har én sorenskriver og én dommerfullmektig.

Om to uker starter han en fire ukers drapssak, som av ulike hensyn må gå i Jæren tingrett sine lokaler. Da vil den nyansatte dommerfullmektigen i Dalane alene få ansvaret for alle andre saker og hastesaker som måtte dukke opp, inkludert overprøving av akuttvedtak i barnevernet.

Bedt om å holde seg unna

– Dommerfullmektigen er veldig dyktig, men for tilliten til domstolene er jo ikke dette bra, sier Schønemann, som håper sammenslåinger kan skje så raskt som mulig. Samtidig reagerer han på at politikere avskriver Domstolkommisjonens forslag under henvisning til borgernes behov for nærhet til tingretten.

Morten Schønemann
Sorenskriver Morten Schønemann.

– Når det snakkes om nærhet er det bare tull. Folk i denne rettskretsen er i tingretten kanskje én eller to ganger i livet, mens de flyr fra Stavanger kanskje hundre ganger, sier sorenskriveren, som selv har vært med på å ta initiativ til at Dalane tingrett skal slå seg sammen med Stavanger tingrett og Jæren tingrett. Dette initiativet slo ikke an blant lokalpolitikerne, som, ifølge Stavanger Aftenblads redaktør Lars Helle, ba sorenskriveren om å holde seg unna debatten. Dette fordi han bor i Sandnes, og derfor har egeninteresse av kortere reisevei.

Tilreisende

– Forrige uke hadde vi en større sivilsak der alt av parter, advokater, og vitner var bosatt utenfor rettskretsen. Vi hadde også to barnesaker i forrige uke, der den ene forelderen var fra Sogndal og den andre fra rettskretsen. I den andre var én bosatt i Sandnes og den andre i rettskretsen. Ca 50 prosent av partene i sivile saker har ingen tilknytning til rettskretsen. Ca 80 prosent av advokatene kommer tilreisende, ofte fra Oslo. Så en må jo spørre om nærhet i forhold til hvem, sier Schønemann.

Han mener det er rart at lokalpolitikere ikke reagerer på at tilbudet om blant annet rettsmekling er dårligere i små domstoler enn i store.

– Vi fikk nylig inn en sak der Sira Kvina kraftverk søksøkte flere fylkeskommuner og kommuner utenfor rettskretsen for flere hundre millioner kroner. Der kan jeg ha rettsmekling. Hvis ikke det går veien, må dommerfullmektigen ha hovedforhandlingen.

– Men nå har vi hatt spredte tingretter i alle år. Hvorfor er det plutselig galt nå?

– Fordi vi ikke lever på 60-tallet lenger. Det kommer store saker knyttet til barnevern, næring, vindkraft og andre ting. Samfunnet har endret seg. Og domstolene må endre seg i takt med samfunnsutviklingen, ellers spiller vi oss selv utover sidelinjen.

– Man kunne kanskje heller styrket de lokale domstolene?

– Vi kunne sikkert opprettholdt masse smådomstoler, men da må de ta penger fra et sted, da. Og budsjettene minker jo. Et stort antall dommere støtter forslaget fra kommisjonen, for vi ser jo hva som faktisk skjer. For å si det litt spissformulert – ville du hatt fastlegen din til å foreta hjerteoperasjoner? Nei selvsagt vil du ikke det. Vi har valgt våre stortingsrepresentanter for å kunne ta vanskelige og enkelte ganger kanskje upopulære valg for oss, men som samlet sett er til Norges beste. Det minste en kan forvente seg er at de faktisk setter seg inn i de faktiske forhold, som i vårt tilfelle er grundig behandlet i NOUen – og ikke kun tenker på å bli gjenvalgt. Hva skal vi med politikere som ikke gidder å sette seg inn i de faktiske forholdene? Selv den mest ihuga sentraliseringsmotstanderen ville sett at å beholde Dalane tingrett som en selvstendig enhet neppe er veldig lurt. Motstanden bygger på følelser, ikke logikk, og dette spiller en del politikere på, mens de blåser i selve tilbudet, sier sorenskriveren.

Imot massenedleggelser

En av politikerne som avviste Domstolkommisjonens forslag allerede før det ble lagt frem, var stortingsrepresentant og justiskomité-leder Lene Vågslid (Ap).

– At Dalane vil slå seg sammen med Stavanger er kjent, og det er også kjent at man ønsker det lokalt. Det vil ikke vi motsette oss. Vi er for forbedringer og endringer, og vi setter oss alltid grundig inn i saker. Vi er for å diskutere struktur, men ikke først og fremst. Foreløpig har ikke Stortinget fått en sak om domstoler, men kommisjonen har utredet første del av to. Vi mener det er fornuftig å se alt i en helhet, og at man etter det, fra regjeringens side, legger en helhetlig sak frem for Stortinget. Vi er imot massenedleggelser, men ikke imot enhver endring. Det kan være aktuelt å se på større rettskretser, noe man kan gjøre uten å massenedlegge rettssteder, sier Vågslid.

Dermed peker hun mot det som etter alt å dømme blir veien videre for Domstolkommisjonens forslag: Fortsatt en reduksjon i antall tingretter, men med flere lokale rettssteder innenfor hver rettskrets enn hva kommisjonen har foreslått.

I NOUen som ble lagt frem sist uke, foreslo kommisjonen å fordele de 22 tingrettene på 30 rettssteder. Å øke antall rettssteder vil redusere besparelsen, men likevel gi større administrativ fleksibilitet innenfor hver enkelt rettskrets.

Oversikten over kommisjonens forslag til sammenslåinger finner du her