I fjor høst ble Norge under 4-3 dissens frifunnet i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Saken var den andre i en lang rekke barnevernsaker EMD har sluppet inn fra Norge de siste årene.
Klageren anket deretter avgjørelsen til storkammeret, som er EMDs ankeinstans. I april ble det besluttet at anken skulle slippes inn. Dermed blir det full ny behandling, med muntlig høring onsdag 17. oktober. Denne gangen med 17 dommere i panelet.
Norsk vikar
Etter EMD-reglene skal det landet som er innklaget alltid være representert blant dommerne som behandler saken, men Norge har for tiden ingen dommer i Strasbourg. Erik Møse kom hjem i sommer, og ny dommer blir ikke valgt før i neste uke – en jobb som etter alt å dømme går til Arnfinn Bårdsen.
Altså må det tilkalles en vikar. Og den som må finpusse fransken før 17. oktober, er førstelagmann i Agder lagmannsrett Dag Bugge Nordén.
Bugge Nordén har vært såkalt ad hoc-dommer, som i praksis er en varadommer for det tilfelle at Norges faste dommer ikke kan delta, siden rundt 2010. Til Rett24 forteller han at han i denne perioden er blitt innkalt to ganger tidligere.
Storkammersak – igjen!
– Første gang jeg var med var i 2012-2013, i den såkalte Nordsjødykker-saken. Årsaken den gang var at Norges faste dommer, Erik Møse, var inhabil, ettersom han hadde vært førstvoterende i den høyesterettsdommen som lå til grunn for saken. Den andre gangen jeg deltok var i dobbeltstraff-saken fra 2015-2016, forteller Bugge Nordén.
Dobbeltstraffsaken gjaldt om Norge hadde brutt forbudet mot dobbeltstraff etter EMK Protokoll 7 artikkel 4, da to investorer som unndro skatt ble ilagt både tilleggsskatt og fengselsstraff. Også denne saken gikk i storkammer, og endte med frifinnelse av Norge med 16 mot 1 stemme.
Dissensen kom forøvrig fra den portugisiske dommeren, som i en lesverdig dissens kalte det norske regelverket «an arbitrary, excessive and unfair system», og skrev at de 16 andre dommerne hadde latt seg «forføre» av hensynet til effektivitet i skatteinnkrevingen.
– Usedvanlig tilfeldighet
Men for første gang siden dobbeltstraffsaken skal Norge nå på nytt i storkammmer, og igjen er det altså med Bugge Nordén som norsk dommer.
– Ja, det må man si er en helt usedvanlig tilfeldighet, at man som ad hoc-dommer skal dømme i to storkammersaker.
– Hvordan foregår dette i praksis?
– Man får tilsendt saksdokumentene på forhånd, og så er det en ganske kort muntlig høring, der partene har begrenset tid og rådighet. Det er et kort og konsentrert innlegg fra hver av partene, og ligner ikke på en norsk hovedforhandling. Deretter er det umiddelbart etterpå en domskonferanse, med en foreløpig votering.
Låner Møses kappe
Bugge Nordén forteller at det deretter settes ned en mindre komité av dommere som får i oppgave å utarbeide et domsutkast. Til slutt holdes det en ny domskonferanse, der den endelige voteringen gjøres.
– Hvilket språk snakker man?
– De offisielle språkene er fransk og engelsk, og under høringen simultanoversettes det til begge språkene.
– Og så kanskje det viktigste spørsmålet – har du din egen EMD-kappe, eller må du låne deg en?
– Hehe, jeg har ikke en egen kappe. Jeg har pleid å få låne Møses kappe, faktisk.
– Er du sikker på at han ikke har tatt den med hjem?
– Det tror jeg nok ikke han har.
– Det er ikke mange norske jurister som får oppleve dette?
– Nei, det er jo ikke det. Å skulle dømme i EMDs storkammer er utvilsomt et høydepunkt i en dommerkarriere, og en oppgave jeg går til med ydmykhet.
Hvem som blir Norges neste faste dommer i EMD avgjøres av Europarådets parlamentarikerforsamling tirsdag kveld, eventuelt onsdag, om ingen får det nødvendige flertallet i første avstemning.
