Å bruke sitt eget selskaps midler til privat konsum er et klassisk triks for å snyte staten for både merverdiavgift og personskatt. Jukset er dessuten vanskelig å oppdage uten et omfattende kontrollregime. Skatteetaten har selv konkludert med at ytterligere økt kontroll ikke vil være tilstrekkelig for å bekjempe fenomenet.
Derfor foreslår nå regjeringen å innføre til å innføre sjablongbeskatning med omvendt bevisbyrde, slik at eiendeler som kan brukes privat skal beskattes fullt ut, med mindre skattyter kan bevise at bruken har vært i selskapets tjeneste. Mandag ble forslaget sendt på høring av Finansdepartementet.
– I Hurdalsplattformen står det at vi skal utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden, og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger. Dette forslaget er et viktig skritt på veien for å unngå ulovlig skattetilpasning. Samtidig vil jeg understreke at vi vil lytte til høringsinnspill, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
Snur bevisbyrden
Regelen skal gjelde for personer eier mer enn 50 prosent av selskapet, og kun for hus, biler, båter, fly og helikopter. Finansdepartementet skriver at innstrammingen er så kraftig at reglene antagelig vil fungere som «stoppregler».
– De nye reglene vil snu bevisbyrden. Skattemyndighetenes utgangspunkt vil nå være at slike eiendeler brukes privat, og så vil det være opp til skattyter å påvise at eiendelen brukes i virksomhet.
Det sier skattespesialist Anders Myklebust i Wikborg Rein, som sammen med Kaare Andreas Shetelig har gjennomgått forslaget for Rett24.
– I tillegg innebærer forslaget en så betydelig beskatning av selskapet og aksjonæren, at det i praksis er helt utelukket å eie slike eiendeler til privat bruk i et selskap. Sjablonginntektene vil utgjøre 104 prosent av verdien per år for fly, helikopter og båt, mens det for bolig og fritidseiendom vil utgjøre 26 prosent. Dette er en «stoppregel», slik også departementet omtaler det – skattekostnaden ved å eie slike eiendeler i et selskap blir så høy at ingen vil gjøre det, sier Myklebust.
Dersom eiendelene selges fra selskapet til majoritetseieren, skal fordelen skattlegges som utbytte dersom salgsvederlaget er lavere enn kostpris eller virkelig verdi. Myklebust tror derfor mange vil være tjent med å selge slike eiendeler før loven, etter planen, trer i kraft fra nyttår.
– Selskaper og konsern som har en privat aksjonær som eier minst 50 prosent, må nå gå gjennom sine eiendeler. Det kan være båter, boliger eller biler som er egnet til privat bruk i balansen, men som åpenbart ikke er ervervet med dette formålet. Disse vil kunne utløse en betydelig beskatning, sier Myklebust.
Store summer
Finansdepartementet opplyser at det i perioden 2008-2021 ble funnet underrapportering i godt over halvparten av tilfellene som ble kontrollert. Kontrollene førte til over 1000 endringsvedtak, med et samlet inntektstillegg på mer enn 1,3 milliarder kroner. Basert på dette antar Skatteetaten at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap utgjør omlag halvannen milliard kroner i året.
De to hovedmetodene for å omgå reglene er enten at firmaet kjøper ting som brukes privat, eller at firmaet anskaffer ting som eieren deretter kjøper til underpris.
– Vi har forståelse for at Finansdepartementet og skattemyndighetene ønsker å redusere kontrollbehovet, og å ha enkle sjablongregler å forholde seg til. Effekten av reglene vil trolig være at de aller fleste vil kvitte seg med slike eiendeler i selskap. Det blir en «stoppregel», slik departementet ønsker, selv om det fortsatt vil oppstå grensetilfeller slik vi leser forslaget, sier Kaare A. Shetelig.
Høringsnotatet finner du her.
