Her er reverseringsforslaget fra justisministeren

I dagens domstolstruktur er det 23 tingretter med 23 domstolledere, fordelt på 69 rettssteder.

Før reformen var det 60 tingretter med 50 domstolledere, fordelt på 69 rettssteder.

Det lavere antall domstolledere skyldes at enkelte tingretter var lagt inn under felles ledelse. Departementet skriver i reverseringsforslaget at «strukturen for domstolene før domstolreformen 2021 i utgangspunktet skal gjeninnføres». I det ligger etter alt å dømme at for eksempel Vestfold tingrett, som ble slått sammen fra fire til én allerede i 2019, ikke blir berørt av forslaget.

Vil begrense felles ledelse

Begrunnelsen for å øke antall domstolledere tilbake til 50, oppgis å være at «stedlig ledelse i form av lokale sorenskrivere vil sikre domstolenes stemme i allmennheten. Flere sorenskrivere ivaretar på en bedre måte maktbalansen mellom domstolene og de øvrige statsmaktene. Stedlig ledelse ved hvert rettssted har også klare fordeler ved at det er enklere å lede en tingrett som ikke er spredt på mange rettssteder».

Departementet legger videre til grunn at etablering av felles ledelse på rettssteder der det ikke er enighet om å beholde dagens struktur, vil være i strid med det uttalte politiske målet om å gjeninnføre domstolstrukturen før domstolreformen av 2021.

Departementet foreslår også en lovendring som begrenser adgangen til å legge domstoler inn under felles ledelse.

Usikker prislapp

Departementet ber høringsinstansene om innspill til hvordan fleksibiliteten mellom tingrettene kan økes. Et eksempel som nevnes at å endre domstolloven slik at det ikke lenger stilles krav om at partene skal få uttale seg for å kunne beslutte overføring av en sak til en annen domstol. Man vil også se på hvordan de tekniske løsningene i LOVISA kan utnyttes for å legge til rette for saksdeling på tvers av domstolene. Departementet skriver videre:

«En utfordring med disse forslagene vil imidlertid være å sikre nærhet til domstolen og at sakene behandles av dommere med lokalkunnskap. Forslagene vil også kunne utfordre den enkelte domstollederes selvstendighet og styring av ressursene. Felles saksinntak for flere rettskretser reiser også spørsmål om hvem som skal administrere en slik ordning.

Vi ber om høringsinstansenes vurderinger av muligheten for slike tilpasninger i regelverket, innspill til hvordan en ordning med felles saksinntak kan innrettes og eventuelle andre tiltak som kan iverksettes for å bedre ressursutnyttelsen.»

Departementet har ikke gjort noen nye kostnadsvurderinger ved reformen. Det anslaget som foreligger er det overslaget Domstoladministrasjonen laget i september, som estimerte engangskostnaden til 75 millioner kroner, og de permanente ekstrakostnadene til 35 millioner kroner. Departementet skriver:

«Estimatene er usikre og må vurderes nærmere. Utgiftene vil blant annet avhenge av hvilke endringer som skal gjøres i den enkelte rettskrets og om det gjøres endringer i adgangen til felles ledelse. Utgiftene vil også avhenge av hvor mange domstollederstillinger som vil bli utlyst. Dette er et juridisk komplisert spørsmål som må vurderes nærmere.»

Høringsnotatet finner du her, og høringsfristen er satt til 26. april.