Saksøkerne har tapt både i tingretten og lagmannsretten, men samtidig vunnet viktige prinsipielle seire. Borgarting lagmannsrett la til grunn av Grunnloven § 112 til en viss grad gir individuelle rettigheter, men at domstolenes terskel for å overprøve den politiske vurderingen må ligge høyt.
Saksøkerne fikk dermed ikke medhold i videre tildeling av leteområder på norsk sokkel er i strid med Grunnlovens miljøparagraf.
Onsdag starter forhandlingene i plenum i Høyesterett. Disse kan du følge live her på Rett24, hvor vi hver dag vil videreformidle en stream fra Høyesterett. Hver ettermiddag kan du høre en oppsummering av dagen i denne podcasten, laget av filosof David Vogt og jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, med gjester som politisk redaktør Eirin Eikefjord, klimaforsker Kikki Kleiven, filosof Gunnar Skirbekk, jurist Marius Mikkel Kjølstad og statsviter Erik Aarebrot.
Anførslene
I sluttinnlegget fra Greenpeace m.fl, skriver saksøkerne:
«Grunnloven § 112 første ledd er en rettighetsbestemmelse. Miljøorganisasjonene anfører at grensen for krenkelse av § 112 skal trekkes slik at naturens tålegrenser overholdes, jf. at naturens mangfold og produksjonsevne skal «bevares». Bestemmelsen inneholder en absolutt grense for aktiviteter som 4 gjør at naturens produksjonsevne ikke bevares (krav til bærekraftig forvaltning) og tålegrenser brytes. Naturvitenskapelig faktagrunnlag er avgjørende for å definere denne grensen.»
Og videre:
«Aktiviteter som bidrar til å opprettholde et farlig høyt risikonivå for at tålegrenser brytes, og bidrar til at naturens produksjonsevne dermed går tapt, overskrider grensen i § 112. Dette vil særlig gjelde for disse utvinningstillatelsene fordi petroleum fra disse kommer til markedet i en tid hvor alle er enige om at klimagassutslippene raskt må nærme seg netto nullutslipp.»
Staten avviser i sitt sluttinnlegg at § 112 første ledd kan være brutt uavhengig av hvilke øvrige tiltak som er truffet av staten, dersom skadevirkningene er over en viss terskel. Staten skriver:
«Tungtveiende reelle hensyn taler (...) imot en slik sterkt utvidende tolking, som vil innebære en omfattende rettsliggjøring av betydning ikke bare for den demokratisk forankrete politikken på dette feltet, men potensielt også for en lang rekke andre samfunnsområder – og som prinsipielt vil endre forholdet mellom statsmaktene.»
Last ned her
Fra statens side ser man dette først og fremst som en sak om maktfordeling, om det konstitusjonelle forholdet mellom Storting, regjering og domstolene, mens for saksøkerne handler det om å sikre individuelle rettigheter, og kanskje en mer bokstavtro tolkning av paragrafens ordlyd, som er: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Saksøkerne representeres av advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg, mens regjeringsadvokat Fredrik Sejersted prosederer saken for staten.
Miljøbevegelsens sluttinnlegg kan du laste ned her
Statens sluttinnlegg kan du laste ned her
Borgartings klimadom finner du her.