Ikke mindre enn tre fraksjoner ble resultatet da Høyesterett i fjor sommer behandlet søksmålet fra den svenske samebyen Saarivuoma, i Kiruna. Kjernen var om svenskene hadde rett til å ta med reinsdyrene på sommerbeite i Troms. To av fraksjonene var enige om at de svenske samene hadde en slik rett, til fortrengsel for de norske samene som hevder det samme, om enn på helt forskjellige grunnlag. Én dommer kom til motsatt konklusjon.
De to to-mannsfraksjonene dannet, sammen med den enslige tredjevoterende, flertall for at samene uansett ikke hadde krav på erstatning. Dette til tross for at de gjennom flere tiår er blitt nektet beite i områder der det nå altså fastslås at de hadde rettigheter. Det er dette erstningsspørsmålet som var det sentrale i klagen som før jul ble oversendt til Menneskerettsdomstolen.
Slippes inn
Etter å ha vurdert saken, er EMD kommet til at saken skal kommuniseres til norske myndigheter, og dermed slippe gjennom nåløyet til behandling. Knut Helge Hurum, som sammen med Fend-kollega Ann Johnsen representerte samebyen i Høyesterett, forteller at hovedspørsmålet for EMD vil være om fraværet av erstatning krenker EMK 1-1 om retten til eiendom.
– Vi anfører to grunnlag vi mener gjør staten erstatningsansvarlig. Det første er at dette, etter vårt syn, reelt sett er en ekspropriasjon, slik at de skulle hatt erstatning. Vi anfører dessuten at det er skjedd en urimelig forskjellsbehandling her, hadde de hatt norsk pass måtte de blitt behandlet på en annen måte.
– Hvorfor det?
– Det står i loven, som uttrykkelig gir rettigheter til norske samer, sier Hurum.
Lang historie
Den lange bakgrunnshistorien er at reindriftssamer i århundrer har streifet mellom vinterbeiter i Sverige og sommerbeite i Norge. Da grensen mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751, laget man den såkalte Lappekodisillen for å opprettholde dette. Den siste konvensjonen, som ble inngått i 1972, la til grunn at samene i Saarivuoma ikke hadde beiterett. Da denne utløp i 2005, ble det ikke enighet om noen ny. Norge vedtok da i stedet en lov, som ensidig videreførte de norske samenes rett til området, på svenskenes bekostning.
De svenske samene har altså ikke fått bruke området siden 1972.
De fire bestemmende dommerne bygger konklusjonen på at de svenskene samene har vunnet rett gjennom alders tids bruk. De er imidlertid uenige om når denne retten først ble krenket. To dommere mener krenkelsen oppsto først i 2005, da den siste konvensjonen mellom Norge og Sverige utløp. To dommere mener krenkelsen oppstod allerede i 1972, da konvensjonen med Sverige og en tilhørende lov ble vedtatt.
Fortrenger norske samer
Den siste dommeren mente de svenske samene ikke hadde enerett i det hele tatt, og pekte på at dette fortrenger andre samer som mener å ha rettigheter i det samme området.
«Det beste hadde selvsagt vært om Norge og Sverige igjen kunne kommet fram til en konvensjon om beitefordelingen som ryddet opp i det som i dag er av stridsspørsmål», skrev tredjevoterende, Ragnhild Noer.
De to andre fraksjonene bestod av førstvoterende Aage Thor Falkanger og Espen Bergh, samt Cecilie Østensen Berglund og Bergljot Webster.
Hele dommen finner du her, og EMDs spørsmål til norske myndigheter finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)