Dommen Høyesterett avsa onsdag føyer seg inn i en rekke avgjørelser knyttet til demonstrasjonsfriheten de siste årene. Den forrige dommen kom i fjor vår, da Høyesterett sa at politiet hadde lov til å bære demonstrantene ut av resepsjonen til departementet, men ikke til å varetektsfengsle dem unndragelsesfare.
Denne gangen gjelder saken to demonstranter som har nektet å vedta foreleggene de fikk for å lime seg fast i Olje- og energidepartementets resepsjonslokaler i Oslo sentrum, sommeren 2021 og høsten 2022.
Kjørt i arresten
Demonstrasjonen var varslet, gikk fredelig for seg, og ble også tillatt å holde på en stund. Mot slutten av dagen fikk de pålegg om å fjerne seg innen klokken 16.25. Da dette ikke ble etterlevd, besluttet politiet å pågripe dem.
De ble deretter båret ut, kjørt til sentralarresten, og satt på hver sin fengselscelle ca. klokken 17.30. De ble satt på cellene cirka klokken 1730. De ble løslatt rundt tre timer senere.
Høyesterett mener nå at politiet hadde full rett til å fjerne demonstrantene med makt, men så:
«Også beslutningene om å bringe dem til politihuset mener jeg det var grunnlag for. Ved begge demonstrasjonene var det et konkret behov for å avklare situasjonen og for å avgjøre om det skulle opprettes straffesaker. Demonstrasjonen 23. august 2021 var relativt stor og krevende å håndtere for politiet på stedet. Demonstrasjonen 20. september 2022 var mindre
og mer håndterbar, men de siktede hadde motarbeidet gjennomføringen av pålegget ved å lime seg fast. Situasjonen ble da noe mer utfordrende.Den videre frihetsberøvelsen, som innebar at de siktede etterhvert ble ført inn i fengselsceller hvor de satt noen timer, har imidlertid politiet ikke begrunnet nærmere behovet for og nødvendigheten av. Som jeg allerede har sagt, må det her foreligge konkrete etterforskningsbehov som krever frihetsberøvelse, og som så må veies mot belastningen for de pågrepne.»
– Trekker opp viktige rammer
Hvor demonstrantene ellers skulle vært oppbevart de aktuelle timene, sier Høyesterett ingenting om. Aktor anførte i retten at politiet har praktiske behov når mange demonstranter innbringes samtidig, men dette er ikke avgjørende, mener Høyesterett. Førstvoterende Ingvald Falch skriver:
«Mitt syn er derfor at selv om pågripelsene av A og B var lovlige da de skjedde, ble de uforholdsmessige noe tid etter ankomsten på politihuset og de etter hvert ble ført inn fengselsceller, hvor de satt til løslatelsen. Konsekvensen er at den siste delen av pågripelsene ikke hadde nødvendig hjemmel i lov og derfor var i strid med EMK artikkel 5 nr. 1.»
Høyesterett mener videre, som i den forrige Extinction Rebellion-dommen, at hele forelegget skal falle bort som følge av den ulovlige frihetsberøvelsen, selv om den i utgangspunktet var lovlig.
– Etter både dissens og varierende resultater i tingretten og lagmannsretten, er vi godt fornøyde med at klienten har fått fullt og enstemmig medhold i Høyesterett. Dommen fremstår fornuftig og gjennomtenkt, og trekker opp viktige rammer for politiets inngrep i ytrings- og forsamlingsfriheten, sier Viljar Sebastian Simonsen fra Lund & Co, som sammen med Ulf Larsen har vært forsvarer i saken.
Han fremhever særlig at resultatet blir full frifinnelse, og ikke bare straffutmålingsfrafall, slik påtalemyndigheten argumenterte for.
– Sammen med Høyesteretts tidligere avgjørelser på området, understreker dommen at bruk av straff mot deltakelse i fredelige demonstrasjoner krever særskilt begrunnelse, og må skje innenfor snevre rammer, sier Simonsen.
Dommen finner du her.
