Det var Kunnskapsdepartementet som anket saken til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i fjor ga en lærerstudent medhold i søksmålet mot Felles klagenemnd.

Bakgrunnen var at Felles klagenemnd hadde konkludert med at studenten på urettmessig vis hadde gjenbrukt deler av en eksamensbesvarelse studenten allerede hadde levert inn en gang før, uten å henvise til seg selv. Studenten ble som følge av dette utestengt fra Høgskolen i Innlandet (HINN).

Annonse

Lyst til å bruke jussen i et spennende skjæringspunkt mellom politikk, økonomi og jus?

Objektiv regel

Skolens plagiatkontroll avdekket 10 prosent tekstlikhet med studentens tidligere innleverte eksamensbesvarelse i samme emne. Skolens regelverk lyder:

«Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremgår av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen, eller deler av denne, skal ikke tidligere ha vært innlevert som eksamen på egen eller andre institusjoner.»

Lagmannsretten la til grunn at loven oppstiller en rent objektiv regel, og ikke noe krav om noen subjektivt klanderverdig adferd fra studenten. Retten kom likevel til at dette konkrete tilfellet ikke kunne defineres som fusk. Et sentralt poeng for lagmannsretten var at den tidligere eksamensoppgaven var blitt refusert, og at de aktuelle avsnittene i all hovedsak var sitater fra andre forfattere, med korrekt henvisning.

Rettsstridsreservasjon

Staten anførte at en rettsstridsreservasjon, som Høyesterett utviklet i 
Rt-2015-995, ikke var anvendelig i dette tilfellet. Dette fordi studenten, etter statens syn, hadde hatt klare fordeler av den skjulte gjenbruken. Dels fordi hun sparte tid sammenlignet med de andre studentene, men også fordi den innleverte besvarelsen for sensorene «fremsto som fullt ut nyskrevet innenfor rammene av prøvesituasjonen».

Studenten anførte i motsatt retning at det hun hadde gjort, objektivt sett, uansett ikke var å anse som fusk. Det siste er Høyesterett ikke enig i. Høyesterett skriver at det studenten har gjort, objektivt sett, er i strid med forskriften. Men: Høyesterett peker også på at det sentrale formålet regelen er å forhindre dobbelt uttelling for samme faginnhold. Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til.

Annonse

Kontraktsrådgiver/entreprisejurist til ledende anleggsentreprenør

Reglene allerede endret

Konkret hadde studenten strøket, fått F, på eksamen. DA hun forsøkte å ta eksamen på nytt, brukte hun deler av den gamle eksamensoppgaven en gang til. Høyesterett skriver:

«Samlet utgjorde den gjenbrukte teksten om lag 11 prosent av den nye besvarelsen som ble levert inn. Omfanget var dermed ikke ubetydelig. Hun påførte ingen referanse til sin tidligere besvarelse.

(...)

Ved å gjengi de to avsnittene uten referanse må det etter mitt syn legges til grunn at A objektiv sett handlet i strid med forskriften § 8-1 første og femte ledd, som jeg tidligere har sitert. Ordlyden i forskriften er klar; å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger regnes som fusk.»

Rettstridsreservasjonen fra 2015 gikk ut på å luke ut handlinger som «åpenbart ikke er egnet til å gi kandidaten noen fordel». Høyesterett mener det er tilfelle er saken her, og legger dessuten vekt på at reglene nå er endret, slik at handlingen etter dagens regelverk uansett ikke ville blitt ansett som fusk.

Dommen finner du her.