At det er forbudt å kjøre bil i påvirket tilstand er åpenbart, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om. Veitrafikkloven har imidlertid også en bestemmelse som sier at førerkortet kan inndras dersom en person ikke er «edruelig».
Det er på det rene at politiet har praktisert en svært mye strengere grense for edruelighet når det gjelder cannabis, enn når det gjelder alkohol. Tirsdag fikk en mann, som etter bevisførselen røyket hasj tre ganger i måneden, medhold i at det ikke var grunnlag få å nekte ham førerkort på grunna av manglende edruelighet.
I saken anførte mannen at politiets praksis til nå har ligget utenfor ordlydens rammer, og at bestemmelsen utelukkende skal ivareta trafikksikkerhetshensyn. Det er derfor uten betydning om rusmiddelet er lovlig eller ei.
Dette er Høyesterett enig i.
Tre ganger i måneden ok
«Loven gir (...) ingen holdepunkter for at lovligheten av det aktuelle rusmidlet i seg selv har betydning for vurderingen av edrueligheten, eller for fastleggelsen av terskelen. En annen sak er at det aktuelle rusmiddelets egenskaper og følger for trafikksikkerheten ved bruk må tas i betraktning», skriver førstvoterende, Kine Steinsvik.
Høyesterett gjør deretter en drøftelse av hvordan og hvor lenge en person påvirkes av cannabis, med utgangspunkt i en sakkyndig uttalelse. Høyesterett skriver:
«Som et utgangspunkt for den konkrete vurderingen som må foretas, må det etter mitt syn (...) kunne legges til grunn at bruk av cannabis i små mengder inntil tre ganger per måned, ikke alene er tilstrekkelig til å underbygge at brukeren «ikke er edruelig» i vegtrafikklovens forstand. Selv om en slik bruk neppe kan karakteriseres som sporadisk, må den etter mitt syn betraktes som relativt måteholden. Jeg minner her om at lovligheten av å bruke det aktuelle rusmiddelet i seg selv ikke har betydning for edruelighetsvurderingen.»
Til gjengjeld mener Høyesterett at det som et utgangspunkt må legges til grunn at bruk ut over tre ganger per måned innebærer bruk i et slikt omfang og med en slik regelmessighet at vedkommende er uskikket til å føre motorvogn. Også i slike tilfeller kan de konkrete omstendighetene etter en nærmere vurdering føre til en annen konklusjon, føyer retten til.
Ny praksis
– Jeg tror det er grunnlag for å si at PODs tidligere praksis var at dersom man brukte cannabis 1-3 ganger i måneden, så var man i utgangspunktet ikke edruelig. Noen konkret vurdering så man sjelden noe til i vedtakene. Det Høyesterett nå gjør, er å snu dette utgangspunktet. Hvis du bruker cannabis opp til tre ganger i måneden er du i utgangspunktet edruelig, sier mannens prosessfullmektig, Thomas Frøberg.
– I hvilken grad ser du denne avgjørelsen som et utslag av rettspolitiske diskusjonen om narkotikabruk som har pågått det siste året?
– Det er vanskelig å si, men PODs praksis har fått tilslutning i flere saker i lagmannsretten, første gang i en sak fra 2016. Denne ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn. Det at Høyesterett denne gangen valgte å behandle spørsmålet om den nedre grensen for manglende edruelighet på grunn av cannabisbruk, kan være preget av strømmingene i tiden. Det kan man ikke utelukke, sier Frøberg.
Han fremhever også at Stortinget i fjor anmodet regjeringen om å se på praksis knyttet til tilbakekall av førerkort på grunn av narkotikabruk.
– At Høyesterett skulle være uaffisert av det rettspolitiske klimaet ville overrasket meg. Det kan nevnes at det var staten som anket saken til Høyesterett, fordi lagmannsretten, under dissens, kom til at tilbakekallsvedtaket var ugyldig sier Frøberg.
Annerledes forståelse enn POD
Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen mener dommen passer godt inn med tidligere rettspraksis, men at Politidirektoratet etter alt å dømme ikke har hatt samme oppfatning av gjeldende rett.
– Det er tydelig at Høyesterett forstår edruelighetsvilkåret annerledes enn det Politidirektoratet har gjort. I en tidligere dom fra 2015 uttalte Høyesterett at vilkåret for tilbakekall av førerett var «at innehaveren misbruker rusmidler – alkohol, narkotika eller annet berusende eller bedøvende middel – i et omfang og med en regelmessighet som tilsier at han ikke er skikket til å føre motorvogn». Slik jeg ser det, er den nye dommen i god harmoni med dommen fra 2015, ved at man ikke vurderer lovligheten av rusmiddelet i seg selv. Det nye er at Høyesterett går detaljert inn på hvor mye som skal til, sier Holmboe.
Han vil ikke spekulere i om debatten om rusreform og straffutmåling har påvirket Høyesterett.
– Det er bred enighet om at straff ikke er hensiktsmessig overfor mennesker med alvorlige rusproblemer. Det er ikke en slik enighet om moderat og kontrollert bruk av narkotika – her var det skarpe fronter i Stortinget, sier han. Slik Høyesterett tolker loven, ville det heller ikke hatt betydning for spørsmålet om tilbakekall av førerretten om rusreformen var blitt vedtatt, sier Holmboe.
