To mannlige arbeidstakere hadde over flere år vært innleid til oljeselskapet Aker BP, gjennom bemanningsselskapet Semco Maritime. Men da fast ansatte i Aker BP fikk utbetalt resultatbonus fordi selskapet gikk med gode overskudd, ble de innleide holdt utenfor. De to gikk derfor til sak mot bemanningsbyrået, og krevde tilsvarende som de fast ansatte.
Selskapets argument er at bonusordningen i Aker BP ikke er knyttet til den enkelte ansattes arbeidsutførelse eller prestasjon, men til oljeselskapets måloppnåelse og resultater. Dermed faller ytelsen utenfor det lovpålagte kravet om likebehandling av innleide arbeidstakere, mener de.
Tapte i Gulating
LO har gått inn i saken som partshjelp for de ansatte, mens NHO har gått inn som partshjelp for Semco. For Høyesterett har arbeidsgiversiden fremhevet at poenget med ordningen var å fremme de ansattes lojalitet til Aker BP, og at dette ikke var en del av bedriftens lønnssystem, ettersom bonusordninger på selskapsnivå ikke oppfyller vilkåret om vederlag for arbeid.
Arbeidstakersiden på deres side pekt på at bonusens formål var å motivere de ansatte til økt innsats, slik at virksomhetens forretningsmessige målsettinger kan oppnås. De to innleide hadde på samme måte som fast ansatte bidratt til dette gjennom sitt arbeid, mener LO.
Da Stavanger tingrett behandlet saken sommeren 2018, fikk de ansatte medhold. Gulating lagmannsrett la imidlertid i fjor sommer til grunn at selskapsbonusen ikke var knyttet opp til den enkelte ansattes utførelse av arbeidsoppgavene, og derfor ikke skulle regnes som lønn. Dermed var det heller ikke grunnlag for å reise krav etter regelen om likebehandling av innleide arbeidstakere.
Anken førte frem
Høyesterett er ikke enig med lagmannsretten, og skriver i premissene at en snever definisjon av "lønn" vil kunne øve press på hovedregelen om fast og direkte ansettelse i norsk arbeidsliv:
«Innleides rett til likebehandling for så vidt gjelder resultatbaserte bonuser på virksomhetsnivå, vil sikre at innleie bare benyttes der det er et reelt behov for den fleksibiliteten som en slik organisering av arbeidsstyrken gir. Et lønnsbegrep som fører til at resultatbasert bonus bare vil bli utbetalt til deler av arbeidsstokken for samme bidrag til resultatet, vil gi et økonomisk incitament til innleie og bryte med likebehandlingsprinsippet. Hensynet til et oversiktlig og kontrollerbart lønnsbegrep begrunner også at det ikke gjøres noen forskjell mellom individuelle og mer fellesskapsorienterte bonusordninger på dette punktet.»
Retten konkluderer deretter enstemmig med at bonusen skal regnes som vederlag for arbeid, med den konsekvens at de innleide har rett på likebehandling.
De to saksøkerne tilkjennes dermed rundt 200.000 kroner hver i bonus, samt nesten en halv million hver i sakskostnader. I tillegg tilkjennes LO nesten 200.000 kroner i sakskostnader. LOs prosessfullmektig, Stig Åkenes Johnsen, sier de er fornøyd, men at de hadde håpet Høyesterett ville gå enda lenger.
– Vi foreslo en rettssetning som ville innebære at enhver utbetaling som ikke var pensjon var innbefattet. Det ville ikke Høyesterett gå med på, men det fratar jo ikke denne avgjørelsen karakter av å være en full seier for arbeidstakersiden. Det Høyesterett sier er at vederlag også på gruppenivå er lønn, og at det kan være ulike former for bidrag til en arbeidsprestasjon. Hvis selskapsbonus skal holdes utenfor lønnsbegrepet nå, så må bonusens vilkår være helt blottet for arbeidstakers bidrag. For eksempel som en ren funksjon av børskurs, sier Johnsen.
.jpg.jpeg?quality=85)