Anken i den såkalte Yara-saken førte ikke frem for den korrupsjonsdømte eks-direktøren. Kendrick Wallace var juridisk direktør i Yara da gjødselgiganten inngikk avtaler i India og Libya, og ble i Borgarting lagmannsrett dømt til sju års fengsel. I følge dommen ble det lovet og delvis utbetalt 18 millioner kroner til sønnene til sentrale tjenestemenn i de aktuelle landene.
I formildende retning ble det lagt vekt på at Wallace ikke personlig hadde noen vinning på korrupsjonen.
Enig med Borgarting
I tingretten ble straffen satt betydelig lavere, ut fra en vurdering av at korrupsjonen skjedde i et land der korrupsjon er vanlig. Tingretten la vekt på at straff for slik korrupsjon bør være gjenstand for en gradvis opptrapping. Lagmannsretten delte ikke dette synet, og satte straffen opp fra to år og seks måneder til sju års fengsel.
Høyesterett etablerer nå lagmannsrettens syn som korrekt praksis. Førstvoterende dommer Wenche Arntzen skriver:
«Det er ingen holdepunkter i forarbeidene for at korrupsjon skal straffes mildere når den er begått overfor en tjenestemann i et korrupsjonsutsatt land. Den omstendighet at selve utilbørlighetsvurderingen under skyldspørsmålet vil kunne være avhengig av bedrifts- eller forvaltningskulturen i ulike land (…) rokker ikke ved dette. Når det først er konstatert en straffbar overtredelse, tilsier lovens formål at ellers like tilfeller behandles likt. En relativisering av det strafferettslige vern avhengig av hvilket land som er berørt av korrupsjonshandlingen, er det etter mitt syn ikke rettskildemessig dekning for.»
Lagmannsrettens dom på sju år er i samsvar med aktors påstand, og påtalemyndigheten har ikke anket saken.
Kunne vært høyere
Høyesterett skriver imidlertid at de mener straffen kunne vært høyere om påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om det:
«Lagmannsretten fastsatte straffen for de to korrupsjonshandlingene til fengsel i sju år. Ved straffutmålingen ble det (…) tatt utgangspunkt i korrupsjonshandlingenes samlede beløp. I vår sak dreier det seg imidlertid om to klart atskilte straffbare forhold begått til ulik tid hvor personer uten noen forbindelse med hverandre var mottakere av bestikkelsene. I tråd med straffeloven § 62 skal det da (…) foretas separate vurderinger av straffenivået for det enkelte forhold før det fastsettes en samlet straff. Etter mitt syn tilsier en slik vurdering her en straff i området fengsel i åtte til ni år (…). Når jeg likevel finner at anken bør forkastes, har det sammenheng med at påtalemyndigheten ikke påsto straffen skjerpet i forhold til lagmannsrettens dom, og at det heller ikke fra Høyesteretts side ble gitt signal om en mulig straffskjerpelse.»
Lagmannsrettens dom på sju år blir dermed stående.
.jpg.jpeg?quality=85)