Høyesterett kritiserer forsikringsregel og snur praksis

Dommen Høyesterett kunngjorde torsdag, har sitt utspring i en bilulykke i 2007. Den da 20 år gamle sjåføren ble alvorlig skadet i en utforkjøring, og siden har det pågått strid om forsikringsutbetalingen.

Spørsmålet som denne uken avgjorde saken i sjåførens favør, handlet om tolkningen av en regel som gir forsikringsselskapet anledning til å sette en seks måneders foreldelsesfrist på kravet. Regelen i forsikringsavtaleloven § 18-5 er, at om selskapet avslår kravet, så må den sikrede reise sak eller klage til nemnda for å avbryte foreldelsen.

Tapte i underrettene 

I dette tilfellet hadde selskapet avslått kravet på nytt, om enn bare delvis, etter at sikrede hadde klaget til Finansklagenemnda. Selskapet mente den uheldige sjåføren dermed måtte ha anlagt nok en klage, om han skulle avbryte den nye fristen.

Denne regelen er blitt kraftig kritisert i teorien, ettersom den ensidig er til gunst for selskapene. Oslo tingrett kom likevel til at ordlyden i loven var så klar, at selv om resultatet ikke nødvendigvis var optimalt, så måtte selskapet få medhold. Tingretten skrev:

«Spørsmålet blir om bestemmelsen – til tross for ordlyden – ikke bør gis anvendelse på den situasjonen som forelå i saken her, nemlig der foreldelsesfristen allerede var avbrutt ved rettslige skritt. (...) Retten har under noe tvil blitt stående ved at det heller ikke i vår sak er tilstrekkelig grunn til å innskrenke bestemmelsens anvendelse. Som i Rt-2001-1457 legger retten avgjørende vekt på ordlyden, og videre at fristen avbrytes relativt enkelt, uten store omkostninger.»

Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon som tingretten, men i Høyesterett snudde hellet seg for den nå 30 år gamle mannen.

Vant i Høyesterett

Førstvoterende dommer Kristin Normann siterer i dommen flere artikler som har fremmet kraftig kritikk mot regelen:

«Når selskapet har gitt avslag, følger det av § 18-5 andre ledd at sikrede for å hindre foreldelse, må anlegge sak eller kreve behandling i utenrettslig tvisteorgan. I denne saken har A allerede på et tidligere stadium i saken krevd behandling i et slikt organ. Spørsmålet er om § 18-5 andre ledd skal forstås slik at sikrede i et tilfelle som her på nytt må ta skritt som angitt i bestemmelsen for å avbryte foreldelse. (...) Både regelen i forsikringsavtaleloven § 18-5 andre ledd som sådan og selskapenes praksis er kritisert i teorien. Det er hevdet at regelen ensidig beskytter selskapenes behov, og at selskapene i dag – i motsetning til tidligere – i utstrakt grad benytter regelen i ulykkes- og sykeforsikring, også når det gjelder store beløp.»

Normann siterer deretter blant annet en artikkel av Hans Jacob Bull, som mener regelen er «en så legislativt svakt begrunnet regel, at det er all grunn til å anvende den med forsiktighet».

Egentlig en verneregel

Høyesterett skriver ikke rett ut at de tolker bestemmelsen innskrenkende. Retten skriver videre at det ut fra bestemmelsens forhistorie og det som er påpekt i juridisk teori, «ikke er grunn til å gi forsikringsavtaleloven § 18-5 andre ledd videre rekkevidde enn det som klart ligger innenfor ordlyden».

Prosessfullmektig for forsikringstakeren, Kjetil Drolsum Sandnes, forteller at denne regelen opprinnelig var ment å være en verneregel for sikrede, men at regelen på grunn av andre endringer i lovverket har endret karakter fullstendig.

– Regelen ivaretar ensidig forsikringsselskapenes interesser, når de avslår et krav kan de i alle tilfeller forkorte foreldelsesfristen ned til kun seks måneder. Da hjelper det lite at forsikringstaker i utgangspunktet har romslige foreldelsesfrister etter forsikringsavtaleloven § 18-6, sier Drolsum Sandnes.

– Burde vært opphevet

Han mener forsikringsselskapene i dag bruker denne regelen aktivt også overfor ellers rettmessige krav.

– Regelen burde aldri vært innført for personforsikring, og burde etter min mening vært opphevet. Den fremstår uheldig og lite gjennomtenkt. Men dette er helt klart en forbrukervennlig dom. Når selskapene har en slik ensidig adgang til å påberope seg en svært kort foreldelsesfrist, skulle det bare mangle at det ikke stilles krav til selskapets bruk av denne hjemmelen. Høyesterett slår nå fast at den bare kan påberopes én gang, og man må kunne si at retten med det innskrenker regelen, sier Drolsum Sandnes.

Også nemnda er tilfreds med Høyesteretts avgjørelse.

– Dette resultatet er i tråd med hva nemnda har ment, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda.

Den som har lyst til å dypdykke i særdeles komplisert foreldelsesjus, kan brette opp ermene og lese hele dommen her.