Bakgrunnen for saken er at mannen i lang tid har vært underlagt tvungent psykisk helsevern, som følge paranoide vrangforestillinger. Over de siste 10 årene har han en rekke ganger vært tvangsinnlagt, men nå bor han hjemme, med tvungen oppfølging fra psykiatrien. Det er denne oppfølgingen han nå krever seg utskrevet fra.
Farevilkåret
Frostating lagmannsrett kom i sommer til farevilkåret ikke lenger var oppfylt, men nå er Høyesterett kommet til motsatt resultat. Det sentrale spørsmålet har vært hvordan vilkåret om «nærliggende og alvorlig fare» for andres helse skal forstås, særlig i forbindelse med barn og unges sårbarhet overfor psykiske belastninger.
Høyesterett viser til Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3, som gir barn et særlig vern, og skriver at det skal mindre til for at det foreligger alvorlig fare for den psykiske helsen om barn og unge befinner seg i faresonen.
Hadde fluktplan
Mannens tidligere ektefelle har beskrevet situasjoner med stor psykisk belastning, med frykt for seg selv og barna. Høyesterett skriver:
«Jeg er kommet til at As skremmende opptreden utgjør en fare for de nærstående som når over lovens terskel, men bemerker at faren ligger i det nedre sjikt. Sentralt i min vurdering står den økte pågåenheten han har vist i relasjon til barnas situasjon og faren for deres psykiske helse om han handler ut fra sin vrangforestilling. Videre legger jeg vekt på at den tidligere ektefellen og As mor har en så vidt sterk frykt for egen sikkerhet ved ny psykose under manisk periode at de har beredskap på hvordan de skal kunne flykte fra ham.»
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)