Våren 2018 presenterte Høyesterett en ny veileder til prosessfullmektigene, som dommerne har utarbeidet i fellesskap. Veilederen inneholder informasjon om de krav og forventninger som stilles til advokatenes muntlige innlegg for Høyesterett.

Nå oppdaterer Høyesterett veilederen, slik at det kommer inn en oppfordring om å løfte frem EØS-rettslige spørsmål allerede i anke og tilsvar. Det nye punktet inneholder også en generell oversikt over hvilke problemstillinger som særlig kan reise EØS-rettslige spørsmål.

Nav-lærdom

Bakteppet for endringen er kritikken som er reist mot alle rettspleiens aktører for å ha oversett de EØS-relevante sidene av Nav-sakene, som for tiden ligger til behandling i EFTA-domstolen.

Justitiarius Toril M. Øie sier hun håper veilederen skal bidra til at EØS-spørsmålene kommer opp allerede i første instans, slik at dette ikke blir et tema som kommer på bordet først når saken står for Høyesterett.

– Bakgrunnen for dette punktet er Nav-sakene. Vi har gjort et arbeid både for at vi selv skal bli bedre til å ta opp tema som vi plikter å ta opp, men også for å bidra til at dette er tema som blir behandlet i tre instanser. Vi vet jo at denne veilederen leses av langt flere enn de som skal ha saker for Høyesterett, så vårt håp er at dette skal være nyttig for alle aktørene å ha denne oversikten, sier Øie.

Veilederen er nå sendt ut både til Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen og til påtalemyndigheten, for videresending til landets dommere, advokater og statsadvokater.

– Samtidig er det viktig for meg å understreke dels at listen over EØS-rettslige problemstillinger ikke er uttømmende, og dels at den også tar opp problemstillinger som domstolene ikke plikter å ta opp av eget tiltak. Det er dessuten fortsatt prosessfullmektigene som skal ha hovedansvaret for å opplyse saken. Dette er mer en momentliste, som kanskje vil føre til at relevante problemstillinger fanges opp tidlig i prosessen, sier Øie.

Momentene

Det nye punktet i veilederen lyder slik:

Det bør fremgå uttrykkelig allerede av anken om parten vil gjøre gjeldende EØS-rettslige anførsler. Slike spørsmål kan blant annet oppstå dersom

  • saken inneholder et grenseoverskridende element som involverer borgere, foretak eller virksomhet i et annet EØS-land. Foreligger det i så fall noe i saksforholdet som direkte eller indirekte kan føre til at varer, personer, tjenester eller kapital fra andre EØS-land forskjellsbehandles?
  • det uansett er tale om en restriksjon i EØS-rettslig forstand, enten virkningen på den frie bevegelighet er direkte eller indirekte.
  • saken gjelder et rettsområde eller samfunnsområde hvor EU-lovgivning er innlemmet i EØS-avtalen og dermed stiller krav til nasjonal rett. Det avgjørende vil være det nærmere innholdet i det aktuelle direktivet eller forordningen.

Generelt er det grunn til å være oppmerksom på de nevnte problemstillinger i saker med

  • nasjonalitets- og språkkrav
  • regler som gjør distinksjonen Norge/utland eller norsk/ikke-norsk rettslig relevant
  • konsesjons- og tillatelsesordninger
  • krav som reelt sett er mer byrdefulle for foretak og personer som ikke er hjemmehørende i Norge
  • krav som fratar foretak etablert i andre EØS-land det komparative fortrinnet de har ved å være etablert der
  • regler som påvirker den tilgangen varer og tjenester som er lovlige i én EØS-stat, har til det norske markedet
  • yrkeskvalifikasjonskrav
  • forbrukerrettigheter
  • Behovet for foreleggelse for EFTA-domstolen bør kommenteres allerede i ankeerklæringen.

Hele den oppdaterte veilederen finner du her