For to år siden vant Forbrukerrådet, som partshjelp, frem i en strid om som gjaldt oppbevaring av kodebrikken til BankID.

Les: Storseier for forbrukerne i BankID-saken

Nå har Høyesterett behandlet en ny sak om bankkunder som opplever at noen misbruker identiteten deres til å ta opp forbrukslån.

I dette tilfellet dreide det seg om en kvinne som ble oppringt av en person som utga seg for å være fra Sparebank 1. I samtalen spurte han om det var riktig at hun hadde søkt om lån, noen hun ikke hadde. For å «hjelpe» henne med å slette søknaden, trengte han passord og kode fra brikken, noe hun utleverte over telefon.

Spørsmålet Høyesterett har tatt stilling til er om kvinnens handlemåte skal anses som et forsettlig brudd på plikten til å holde passordet sitt skjult. Plikten følger av finansavtaleloven § 35 og § 34.

Ikke forsettlig

Høyesterett kommer til at kunden må ha vært bevisst at vedkommende brøt plikten til å skjule passordet, for at forsettskravet skal være oppfylt. At man aktivt utleverer passordet, er ikke forsettlig brudd på plikten i seg selv.

Et tilfelle som dette, der kunden trodde hun snakket med banken, faller dermed utenfor, skriver Høyesterett. Konklusjonen blir da at hun kun opptrådte grovt uaktsomt, noe som etter finansavtaleloven reduserer hennes ansvar til maksimalt 12.000 kroner.

Tapet i den aktuelle saken, som banken nå må bære selv, var rundt 150.000 kroner. Svindlerne klarte på de minuttene samtalen foregikk å ta opp lån på 400.000 kroner, men rundt 250.000 av dette ble stanset av banken før pengene ble utbetalt.

Flere stansede saker kan løses

Bankkunden har i Høyesterett vært representert av Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge. De førte også den forrige BankID-saken som var i Høyesterett.

– Dette er en viktig prinsipiell avklaring. Vi i CMS Kluge overtok denne saken for lagmannsretten på et no cure no pay-grunnlag, fordi vi syntes bankens standpunkt var strengt, og at saken reiser spørsmål som fortjente behandling i høyere instanser. Det er flere saker som er stanset i påvente av denne saken som nå vil få sin løsning, sier Noss.

I dette tilfellet ble det både cure og pay. Banken dømmes i Høyesterett til å dekke sakskostnader på rundt halvannen million for tre instanser.

Dommen finner du her.