Kjennelsen, som ble avsagt i rettsferien, har utspring i et narkotikasbeslag som ble gjort i en leilighet i Oslo i januar. Eieren av leiligheten er siktet, men saken Høyesterett har behandlet, gjelder kjæresten til den siktede mannen. Hun hadde oppholdt seg i leiligheten de siste to dagene før beslaget ble gjort, og politiet ville at hun skulle avgi DNA-prøve.
Det motsatte hun seg, og begjæring ble derfor sendt til Oslo tingrett. Tingretten mente det forelå skjellig grunn til mistanke, og ga grønt lys.
Dissens
Kvinnen anket til lagmannsretten, som med to mot én stemme ga påtalemyndigheten medhold.
Flertallet skrev:
«A har hatt opphold i og dermed tilgang til leiligheten hvor det ble funnet narkotika. Forutfor beslaget hadde hun vært der over flere dager, og har ifølge egen forklaring også vært i leiligheten flere ganger tidligere. Hun har i likhet med medsiktede, hatt mulighet til å oppbevare narkotikaen eller være delaktig i oppbevaringen. På det nåværende tidspunktet mener flertallet det er skjellig grunn til å mistenke at A har hatt befatning med narkotikaen, selv om det ikke er hennes leilighet og selv om medsiktede i forbindelse med pågripelsen uttalte at hasjen som ble funnet i en krukke på stuebordet(...).
Mindretallet var uenig, og mente for det første at faktum i saken ikke var nok til å oppfylle kravet til skjellig grunn til mistanke. For det andre mente mindretallet at kun tilstedeværelse i leiligheten uansett ikke oppfyller lovkravet til «medvirkning».
Opphevet
Ankeutvalget opphevet kjennelsen, og skrev:
«Ankeutvalget er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull. Lagmannsretten peker ikke på omstendigheter som tilsier at det er skjellig grunn til å mistenke A for selv å ha oppbevart narkotikaen, utover lukten og hennes tilgang til og opphold i leiligheten.
Det er videre uklart hvilket grunnlag for medvirkningsansvar lagmannsretten eventuelt bygger på. Det følger av Rt-2015-910 avsnitt 8 at «ren tilstedeværelse» ved et lovbrudd i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig til å medføre medvirkningsansvar. Videre følger det av Rt-2012-492 avsnitt 11 at heller ikke «ren tilstedeværelse med kunnskap om at en annen oppbevarer narkotika», er tilstrekkelig for medvirkeransvar for den som selv ikke disponerte hotellrommet som narkotikaen ble funnet i.
I en situasjon hvor A selv ikke disponerte leiligheten, kan derfor tilstedeværelse, med mistanke eller kunnskap om at det befinner seg hasj der, etter de nærmere omstendighetene være utilstrekkelig for å konstatere medvirkeransvar. Det er ikke mulig å se av lagmannsrettens begrunnelse at det er tatt et riktig rettslig utgangspunkt ved bedømmelsen av dette mistankegrunnlaget.»
– Det syndes mye
Forsvarer i saken, Aase Karine Sigmond, opplyser at lagmannsretten, da den behandlet begjæringen på nytt etter Høyesteretts opphevelse, ikke lenger mente påtalemyndigheten hadde sannsynliggjort medvirkning til oppbevaring.
– Dette får også betydning i forhold til andre tvangsmidler, som beslag, fengsling med mer. Dette er jo kjent juss, men det syndes mye hos politiet, og også retten trår feil. Så jeg synes dissensen i første kjennelse fra Borgarting, og de to neste fra Høyesterett og lagmannsretten, oppsummerer jussen forbilledlig, sier Sigmond.
Kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
