Etter først å ha blitt dømt for sovevoldtekt i tingretten, ble 29-åringen frifunnet i Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsrettens flertall, fire meddommere, begrunnet frifinnelsen med det ikke var oppnevnt sakkyndig ekspertise som kunne ha forklart nærmere hvordan DNA-bevisene i saken skulle forstås.
Nå har Høyesterett opphevet frifinnelsen. Årsaken er at Høyesterett mener lagmannsretten på eget initiativ skulle ha sørget for at det ble innhentet ytterligere sakkyndigbevis. Dette til tross for at spørsmålet ikke kom på spissen før under den etterfølgende rådslagningen, slik at en slik innhenting i så fall ville bety at saken måtte reassumeres.
Kanskje avgjørende
I Hålogaland lagmannsrett fant flertallet at det ikke kunne utelukkes at fornærmedes DNA hadde smittet over på tiltalte på annen måte enn gjennom voldtekt. Førstvoterende Erik Thyness skriver:
«Jeg forstår dette slik at det for flertallets vurdering av om det hadde funnet sted seksuell omgang, har vært viktig – kanskje avgjørende – at de ikke hadde sakkyndig ekspertise å støtte seg til (…)»
Viktig for resultatet
Høyesterett finner ikke grunnlag for å overprøve lagmannsrettens vurdering av at det ikke var behov for ytterligere sakkyndigbevis under selve ankeforhandlingen, men kommer til at dette skulle ha blitt besluttet innhentet etter avsluttet ankeforhandling. Førstvoterende Thyness begrunner det slik:
«(Jeg mener) at spørsmålet om innhenting av ytterligere sakkyndigbevis burde ha vært vurdert på ny da det under den etterfølgende rådslagning viste seg at flere av rettens medlemmer anså ytterligere sakkyndigbevis som potensielt viktig for resultatet i saken.»
Høyesterett la ved vurderingen av lagmannsrettens plikt til å sørge for sakens opplysning vekt på voldtektssakens alvorlige karakter, samt at DNA-opplysningene gjaldt det sentrale spørsmål i tiltalen. Høyesterett skriver:
«Sakens art tilsier (…) at vi befinner oss på et område der rettens plikt til å våke over sakens opplysning gjør seg særlig gjeldende – også når det gjelder bevisføring til skade for tiltalte.
(…)
Min konklusjon er etter dette at lagmannsretten forsømte sin plikt etter straffeprosessloven § 294 til å påse at saken ble fullstendig opplyst da den – etter den vending saken tok under rådslagningen – unnlot å sørge for at det ble innhentet slikt sakkyndigbevis som fire av av meddommerne etterlyste.»
Hensyn til fornærmede
– Påtalemyndigheten prosederte på opphevelse av dommen, og er enig med Høyesterett i at lagmannsretten pliktet å innhente ytterligere saksopplysninger. Riksadvokatembedet er opptatt av at domstolene skal ha tilstrekkelig og forsvarlig avgjørelsesgrunnlag når de skal avsi dom. Dette gjelder selvfølgelig i tiltaltes favør, men også i tiltaltes disfavør, av hensyn til fornærmede i alvorlige straffesaker, sier statsadvokat Heidi Reinholdt-Østbye.
Det har foreløpig ikke lykkes Rett24 å få en kommentar fra forsvarer Bjørn André Gulstad. 29-åringens var for Høyesterett represenert av Arild Christian Dyngeland, som ikke ønsker å kommentere saken.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)