Den tidligere SFO-ansatte ble i tingretten dømt til fengsel i fire år og ni måneders for grov voldtekt til samleie av jente på under 10 år. Da Borgarting lagmannsrett behandlet saken før sommeren, ble straffen skjerpet til seks års fengsel. Mannen har hele tiden nektet straffskyld, og saken har fått bred omtale i media.
Et teknisk spørsmål i saken var om mannen kunne domfelles både for voldtekt av barn under 14 og for å skaffe seg seksuell seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Lagmannsretten drøftet spørsmålet grundig, ettersom det i forarbeidene ble lagt til grunn at de to bestemmelsene ikke kunne anvendes samtidig, i konkurrens, som det heter.
Mente forarbeidene tok feil
Konkurrenslæren innebærer at man ikke kan dømmes etter to forskjellige bestemmelser når de to fullt ut dekker det samme forholdet. Man kan for eksempel ikke dømmes både for innbrudd og grovt tyveri, dersom innbruddet er årsaken til at tyveriet er subsumert som grovt.
I dette tilfellet valgte Borgarting lagmannsrett å dømme mannen både for voldtekt av barn under 14 og for å skaffe seg seksuell seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen.
I argumentasjonen viste lagmannsretten til en annen dom, som avsagt tidligere i år. I den skrev lagmannsretten:
«Lagmannsretten finner det ikke avgjørende at det i Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) på side 438-439 og i punkt 7.11.1.4 er uttalt at bestemmelsen om voldtekt av barn under 14 år etter någjeldende straffelov § 299 og den generelle voldtektsbestemmelsen i samme lov § 291 ikke skal anvendes i konkurrens. Det samme er uttalt i de særlige kommentarene til § 299 på side 442 og 443. Etter lagmannsrettens syn bygger disse utsagnene på en uriktig anvendelse av konkurrenslæren.»
Ikke enig
Nå har Høyesteretts ankeutvalg sett på spørsmålet, og utvalget er ikke enig i at utsagnene i forarbeidene bygger på en uriktig anvendelse av konkurrenslæren. Det er forøvrig heller ikke påtalemyndigheten, viser det seg, som i likhet med forsvarer nå la ned påstand om at dommen måtte oppheves. Høyesterett skriver:
«Ankeutvalget bemerker at slik denne saken ligger an, er det ikke nødvendig å ta nærmere stilling til rekkevidden av uttalelsene i lovproposisjonen og forholdet til konkurrenslæren. I saken her har lagmannsretten ansett fornærmede for å ha vært «ute av stand» til å motsette seg den seksuelle omgangen særlig på grunn av sin unge alder og tiltaltes rolle som SFO-ansatt. Ankeutvalget er enig med påtalemyndigheten i at disse elementene ved den straffbare handlingen dekkes fullt ut av straffeloven § 299, som slår fast at barn under 14 år ikke kan gi straffriende samtykke til seksuell omgang. Lagmannsretten har riktignok også funnet det bevist at tiltalte hadde truet fornærmede «til ikke å si noe om det som skjedde». I lys av at lagmannsretten har ansett voldtekten som grov, jf. straffeloven § 301, må også denne siden av den straffbare handlingen etter ankeutvalgets syn anses dekket fullt ut.
Det bygger da på feil lovanvendelse å domfelle A i tillegg for overtredelse av straffeloven § 291.»
I straffutmålingen la lagmannsretten inn som skjerpende element at den tidligere SFO-ansatte ble dømt både for voldtekt og seksuell omgang med barn under 14. Av den grunn blir både domfellelsen for § 291 og straffutmålingen opphevet.
– Helt riktig
Forsvarer i saken var Cecilie Lyng fra Advokatfirmaet Sulland.
– Det er fint at Høyesterett er enig i anken over lovanvendelsen, og siden lagmannsretten vektla overtredelsen av § 291 i straffeutmålingen er det helt riktig at den oppheves, sier Lyng.
Høyesterett finner ikke grunn til å oppheve selve ankeforhandlingen, og straffutmålingen vil derfor nå bli behandlet på nytt etter skriftlig behandling.
Dommen finner du her.
