Bakgrunnen for saken Høyesterett avgjorde like før juleferien, er at staten har ekspropriert flere tilstøtende eiendommer rundt de kommende bygningene i Regjeringskvartalet.

Årsaken er behovet for å lage en mer omfattende sikkerhetssone enn hva som var tilfellet med de gamle bygningene.

Den bygningen som inntil nylig huset Deichmanske bibliotek, er ikke blant byggene som er ekspropriert. Det er imidlertid veien utenfor, noe som medfører at biltrafikken til bygget vil måtte kjøre gjennom en kontrollsluse.

Annonse

Har du interesse for skjæringspunktet myndigheter og forbruker? Ønsker du å bidra til å finne gode løsninger?

For smalt vurdert

Bygningen ble i 2020 solgt fra Oslo kommune til Møller Eiendom for 245 millioner kroner. Kommunen mener den kunne fått langt mer, om det ikke var for disse sikkerhetstiltakene. Det er dette kommunen har krevd at staten kompenserer. Rett24 omtalte kravet første gang i 2021, da spørsmålet kom opp i Oslo tingrett: Oslo vil kreve inntil 60 millioner i erstatning etter ekspropriasjon ved Deichmanske

Borgarting lagmannsrett ga kommunen medhold, og la betydelig vekt blant annet på at «de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen, ved at de er nødvendige for å få tilgang til vareleveringen og hovedinngangen».

Høyesterett mener lagmannsretten gjorde en for snever vurdering, og kommer enstemmig til at kjennelsen skal oppheves. Førstvoterende Henrik Bull skriver at det etter hans syn «ikke kan sluttes fra at en vei er nødvendig for adkomsten, til at veien utenfor bygningen er del av samme driftsenhet som bygningen – det må foretas en nærmere vurdering».

Må behandles på nytt

«Jeg mener etter dette at lagmannsretten har basert seg på feil generell lovforståelse når den har kommet til at det gårds- og bruksnummeret som utgjør arealet som gamle Deichmanske hovedbibliotek står på, er "attverande eigedom" av de arealene som er ekspropriert av staten», heter det i konklusjonen.

– Høyesterett mente at lagmannsretten hadde basert sin vurdering på feil generell lovforståelse, men understreket samtidig at en riktig lovforståelse her ikke med nødvendighet vil føre til et annet resultat. Høyesterett begrenset seg derfor til å oppheve lagmannsrettens avgjørelse. Det betyr at den prosessuelle tvisten fortsatt ikke er avgjort, men må behandles på nytt av lagmannsretten, sier Johannes Alois Eriksen, som prosederte saken for Kommuneadvokaten i Oslo.

Annonse

Foretaksadvokat

Staten fastholder

Staten var i Høyesterett representert av Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten.

– Høyesterett avklarer at flere gårds- og bruksnummer må inngå i samme driftsenhet for at disse kan anses som én eiendom ved ekspropriasjon. Kjennelsen gir også anvisning på at både bruksformål, driftsmessig sammenheng og adkomstforhold er relevante momenter når det skal avgjøres om ulike arealer inngår i samme driftsenhet. Staten er tilfreds med at anken er tatt til følge, og at Høyesterett var enig i at terskelen for hva som kan anses som én eiendom ikke er så lav at bygg og gater uten videre er én eiendom i en by, sier Mellingen.

Hun opplyser at staten vil fastholde at et krav knyttet til Deichmanske skal avvises fra skjønnssaken om statens ekspropriasjon av gategrunn.

– Dette er eiendommer med helt ulike funksjoner og formål, og som ikke kan anses som én eiendom i ekspropriasjonssammenheng. Staten vil nå gå i dialog med kommunen for å avklare om avvisningsspørsmålet må avgjøres av lagmannsretten, sier Mellingen.

Kjennelsen finner du her.