Høyesterett har de siste årene gjort en systematisk gjennomgang av oppreisningsnivået etter diverse straffbare forhold. Nivåene var tidligere statiske beløp fastsatt i rettspraksis. Dermed krympet de gradvis i takt med inflasjonen, en problemstilling som er blitt stadig mer present de siste årene.

Høyesterett har gjennomgående endret oppreisningsnivået til en funksjon av G, slik at summen for fremtiden automatisk vil bli justert. Ett straffbart forhold er imidlertid blitt hengende igjen, og det er oppreisning til etterlatte etter forsettlig drap. Riktignok ble dette spørsmålet sluppet inn til behandling allerede i fjor sommer, men det skjedde i den mye omtalte haglesaken, som senere ble omgjort. Dermed kom det ingen avklaring.

Stadfester lagmannsretten

I stedet ble i sommer en drapssak fra Gulating lagmannsrett plukket ut som pilotsak. Lagmannsretten skrev der at selv om Høyesterett foreløpig ikke har oppjustert normalerstatningen, så er det «ventet at dette vil bli avklart om kort tid». Lagmannsretten tok deretter utgangspunkt de signalene som allerede er gitt, og oppjusterte etter de samme prinsippene.

Nå har Høyesterett stadfestet Gulatings resonnement, og landet på at forsettlig drap i utgangspunktet skal gi krav på 2,5 G i oppreisning. Dette ut fra en vurdering av at normen til nå, 200.000 kroner, ble satt i 2010, og den gang tilsvarte omtrent 2,5 G.

Holder åpent om ekstra økning

De etterlatte argumenterte i Høyesterett for at oppreisningen burde økes mer enn inflasjonen siden 2010 skulle tilsi, ettersom det generelle straffenivået for forsettlig drap er gått opp 20 prosent i den samme tidsperioden, fra 10 til 12 år.

Dette spørsmålet velger Høyesterett å la ligge inntil videre, ettersom retten mener at det i den konkrete saken uansett ikke vil være prosessuelt mulig å gå høyere enn hva lagmannsretten kom til. Dette fordi det kun var domfelte som anket over de sivile kravene, ikke de etterlatte.

Problemstillingen kommer imidlertid til å komme opp på nytt i januar, når Høyesterett skal behandle de sivile kravene knyttet til det såkalte NAV-drapet.

Høyere enn voldtekt

Domfelte anførte også at oppreisningsnivået burde settes til samme nivå som voldtekt, det vil si 2 G, men dette er Høyesterett ikke enig i.

«Jeg kan ikke se noe grunnlag for å endre på det forholdet som har eksistert
mellom de to forbrytelsene. Oppreisningserstatning er basert på et skjønn der blant annet handlingens objektive grovhet er viktig. Forsettlig drap straffes strengere enn voldtekt. Det er grunn til å markere livet som det høyeste godet også ved fastsettelsen av oppreisningserstatning», skriver førstvoterende Henrik Bull.

Dommen finner du her.