Nå skal også oppreisningen for drap justeres for fall i pengeverdien

2022 vil vi etter etter alt å dømme se den høyeste inflasjonen på flere tiår.

Dette vil igjen gi realnedgang for en lang rekke kronebeløp etablert gjennom rettspraksis. Noen av disse beløpene har stått stille i mer enn ti år, og bare veldig lav inflasjon siden 2000 er årsaken til at de overhodet har holdt seg noenlunde relevante.

Høyesterett har imidlertid i år, tilsynelatende, bestemt seg for å rydde i arkivene. Ved flere anledninger er det nemlig kommet avgjørelser som justerer disse terskelverdiene:

• I januar ble grensen mellom simpelt og grovt bedrageri endret. Den hadde da vært den samme siden 2006, noe som tross lav inflasjon hadde redusert terskelen med nesten 50 prosent. I stedet for å sette en ny kroneverdi, besluttet Høyesterett å knytte terskelen til folketrygdens grunnbeløp (1,5G), slik at den heretter vil bli justert av seg selv.
• I mai kom så neste variant, da nivået for oppreisning etter voldtekt ble oppjustert. Dette hadde da stått stille på 150.000 kroner siden forrige høyesterettsdom, som var i 2011. Også her ble det besluttet å knytte oppreisningen til grunnbeløpet (G), slik at voldtektsofre nå som utgangspunkt skal tilkjennes 2G.

Ny justering

Høyesterett la vekt på at en G-normering vil gjenspeile den allmenne lønns- og velstandsutviklingen, er enkel å praktisere og vil bidra til likebehandling over tid.

Sist uke besluttet Høyesterett så at også oppreisningen etter drap trenger korrigering. Det skjer i forbindelse med en sak som er anket fra Borgarting lagmannsrett, der en mann ble dømt for å ha skutt en kvinne.

Kvinnens etterlatte krever oppreisningserstatning, og argumenterte i lagmannsretten for at standardbeløpet er utdatert. Til dette svarte Borgarting:

«I Rt-2010-1203 avsnitt 49 fastsatte Høyesterett normert erstatningsnivå for forsettlig drap til 200.000 kroner, mens normbeløpet for grovt uaktsomt drap i Rt-2014-892 ble satt til 125.000 kroner. Begge avgjørelsene ligger flere år tilbake i tid. De etterlatte har fremholdt at nivået for oppreisningserstatning i begge tilfeller bør økes særlig på grunn av fall i pengeverdi. Dersom underordnede domstoler skulle foreta endringer i normbeløpene på bakgrunn av slike forhold, vil imidlertid normeringen miste sin effekt. Det er naturlig at en eventuell økning av normbeløpene foretas av Høyesterett. De fastsatte normbeløpene legges etter dette til grunn ved fastsettelsen av oppreisningserstatning i saken her.»

Den drepte kvinnens to sønner representeres for Høyesterett av advokat Alf-Erik Vollen. Saken er ennå ikke berammet.

Dissens på forsettsvilkåret

Dommen inneholder forøvrig en omfattende drøfting av forsettsvilkåret. Lagmannsretten la nemlig til grunn som sannsynliggjort at haglskuddene ble avfyrt ved en mekanisk feil, idet domfelte klappet haglgeværet sammen. Et vesentlig tema ble derfor om domfelte likevel kunne sies å ha handlet forsettlig, selv om skuddene eventuelt gikk av uten at han trykket på avtrekkeren.

Retten delte seg her i to. Et mindretall på én fagdommer og en meddommer stemte for nedsubsumering til uaktsomt drap. Mindretallet skrev:

«Selv om våpenet her ble håndtert svært uforsiktig – og i særdeleshet i betraktning av at det dreide seg om et gammelt og arvet våpen som ifølge tiltalte ikke hadde vært i bruk på mange år – må likevel en slik alvorlig funksjonsfeil ha kommet overraskende på tiltalte. Disse dommere kan ikke se at muligheten for at noe slikt kunne inntreffe medfører at tiltalte kan sies å ha handlet forsettlig».

Flertallet fant det derimot bevist at mannen hadde til hensikt å drepe da han ladet geværet med to haglpatroner, og at feilmekanismen i våpenet kun medførte at dødsfølgen ble fremskyndet marginalt i tid. En anke over skyldspørsmålet ble i august nektet fremmet av Høyesterett.

Dommen fra lagmannsretten finner du her.