Saken dreier seg om rådgivning i en skattesak, der klienten endte med å måtte betale tilleggsskatt på 2,4 millioner. Tingretten kom til at det forelå ansvarsgrunnlag, men reduserte erstatningen med 50 prosent grunnet skadelidtes medvirkning. Lagmannsretten kommer derimot til at det overhodet ikke forelå ansvarsgrunnlag, og frikjente BDO Advokater fullstendig.
I januar ble saken henvist til behandling i Høyesterett, og tirsdag kom dommen. Saksøker er et datterselskap av Skandinaviska Enskilda Banken.
Tok forbehold
Det sentrale temaet i saken er hvorvidt det var tilstrekkelig at BDO tok forbehold om at de fakta selskapet fremla stemte, eller om advokaten burde gjort selvstendige undersøkelser for å undersøke faktum. Borgarting skrev:
«Advokaten kunne ha valgt å foreta ytterligere undersøkelser i stedet for å legge til grunn et usikkert faktum med forbehold om at dette var riktig. Den store økonomiske betydningen den usikre forutsetningen hadde for klienten, taler for at dette ville ha vært en bedre måte å gjennomføre advokatoppdraget på.
Som redegjort for innledningsvis, er det imidlertid et visst spillerom før atferd som kan kritiseres er å anse som erstatningsbetingende uaktsom, jf. Rt-1995-1350 på side 1356.
Det som blir avgjørende for lagmannsretten, er at advokaten i notatet av 7. april 2016 gjorde det tydelig for klienten, som var en profesjonell investor bistått av en profesjonell rådgiver, både at det ble tatt et forbehold om faktum og den mulige konsekvensen dersom faktum var annerledes.»
Temaet var om et utbytte fra aksjer skulle beskattes etter fritaksmodellen eller ikke. Bokettersynet viste at eierskapet gikk via et selskap i Guernsey, som regnes som er et lavskatteland utenfor EØS. Gevinsten falt derfor utenfor fritaksmodellen. Det var dette BDOs advokat ikke var klar over da han rådet klienten til å oppgi utbyttet som fradragsberettiget.
Høyesterett legger til grunn at dersom klienten er profesjonell, så vil en advokat «med rette kunne ha høyere forventninger til hvordan klienten opptrer i samspillet dem imellom, for eksempel med tanke på ansvaret for å fremskaffe faktiske opplysninger av betydning for oppdraget, oppfølgning og fremdrift».
Lite naturlig arbeidsdeling
Ut fra de opplysningene selskapets forretningsfører ga advokaten, mener Høyesterett at det var forsvarlig av advokaten å operere med et utgangspunkt om at klienten eide aksjene direkte, og ikke via andre selskaper. Problemet var som sagt at eierskapet viste seg å være i et selskap i Guernsey, slik at fritaksmodellen ikke kom til anvendelse.
«Det ville være en lite naturlig arbeidsdeling mellom advokat og klient om advokaten, uten å bli bedt om det, skulle skaffet til veie og kvalitetssikret sentrale faktiske opplysninger om eierandel, eiertid og direkte eierskap», skriver Høyesterett i dommen.
Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)