Bakgrunnen for straffesaken er en krangel mellom to gamle kjente på en Facebook-side i fjor vår. Det to hadde hatt omgang i nesten 20 år, blant annet i et såkalt live rollespillmiljø.

På den private veggen skrev tiltalte en rekke nedsettende meldinger til sin bekjente. Uttalelsen som er trukket frem i straffesaken er:

  • «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
  • «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
  • «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
  • «"B2" eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i B1s sinn.»

Den opprinnelige bestemmelsen om hatefulle ytringer omtalte kun et forbud mot å trakassere «homofile». I lovendringen som trådte i kraft i fjor vinter, ble dette endret til uttrykkene «seksuelle orientering» og «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk».

Da Gulating lagmannsrett behandlet saken, kom retten til at uttalelsen var mindre alvorlige enn kakerlakk-saken Høyesterett behandlet i 2020. Antall lesere var langt lavere, kun 600, og uttalelsene falt i et ordskifte med høy temperatur. Mannen slapp derfor med betinget fengsel i 21 dager, og 15.000 kroner i bot.

Annonse

Vi søker advokat eller advokatfullmektig i Fredrikstad

– Skuffet

Mannen mente dette var et for høyt straffnivå, og nå har Høyesterett sagt seg enig. I dommen Høyesterett avsa fredag, reduseres straffen til 15 dager betinget fengsel. Boten opprettholdes på samme nivå.

Dette er første gang Høyesterett tolker det nye tillegget til paragraf 185.

– Når folks kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nå er underlagt vern etter bestemmelsen, blir det viktig å få klarlagt hvordan den generelle normen som er utviklet i rettspraksis, får anvendelse på ytringer om noens kjønnsidentitet, uttalte forsvarer Jon Wessel-Aas før saken kom opp.

– Dommen er nettopp mottatt. Jeg noterer meg at selv om domfellelsen opprettholdes, er straffen redusert. Domfelte er likevel skuffet, sier Wessel-Aas til Rett24.

Det totale fraværet av rettspraksis på bestemmelsen var da også påtalemyndighetens grunlag for å anbefale at lagmannsretten i sin tid skulle fremme ankesaken, til tross for at den var enig med tingrettsdommen.

I dommen skriver førstvoterende Ragnhild Noer:

«Tiltaltes forsvarer gjør gjeldende at terskelen for å bli dømt for diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er høyere enn for ytringer som gjelder andre grupper vernet av bestemmelsen. Han viser til at Norge ikke er forpliktet etter internasjonale konvensjoner til å straffe slik diskriminering. Han peker videre på at endring av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i en viss forstand er et personlig valg, i motsetning til for eksempel etnisitet og hudfarge.

Slik straffeloven § 185 er formulert, gir den imidlertid ikke noe grunnlag for å skille mellom de ulike gruppene som er vernet av bestemmelsen. Forarbeidene sier at likebehandlings- og rettferdighetshensyn har vært bærende for lovendringen, og at personer med annerledes kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk bør behandles likt som andre utsatte grupper med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet (...).

Mitt syn er dermed at terskelen for straff er lik for alle de gruppene som er vernet etter straffeloven § 185. Den konkrete vurderingen av straffbarheten kan imidlertid bli påvirket av sårbarheten til den gruppen eller de personene som rammes, eksempelvis ved hatefulle ytringer mot barn, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 28 til 30».

Rettsformann i saken var Bergljot Webster.

rudolf christoffersen.jpg
Statsadvokat Rudolf Martin Christoffersen.

– Påtalemyndigheten er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at terskelen for straff er lik for de ulike gruppene som er vernet etter straffeloven § 185, sier statsadvokat Rudolf Christoffersen som var aktor i saken.

– Rommelig margin

Wessel-Aas bemerker ellers selv om terskelen for det straffbare generelt er lik som for ytringer om etnisitet/hudfarge, så fremgår det at det må være rommelig margin for å uttrykke uenighet med skifte av kjønnsidentitet.

Høyesterett sier også i dommen at to av ytringene ikke er straffbare isolert sett, kun når de er fremsatt i denne aktuelle konteksten, og da i nedre sjikt av det straffbare.

– Dommen gir slik sett nokså god veiledning for fremtidige saker, sier Jon Wessel-Aas.

Dommen finner du her.