Det skapte oppstandelse da Domstoladministrasjonen i midten av september sendte ut et brev om at kommuner kanskje hadde valgt meddommere som ikke var valgbare. Siden har diskusjonen bølget om hva loven egentlig sier, mens domstoler landet rundt har klødd seg i hodet. For hva skal de gjøre med alle sakene som allerede er under behandling – med formannskapsmedlemmer som meddommere.

Nå viser det seg at det allerede før denne problemstillingen tok av, var innkommet en anke til Høyesterett med dette som tema. Støtteskrivet fra forsvarer Anette Schei ble sendt inn 6. september, 10 dager før det famøse brevet fra Domstoladministrasjonen.

Som Rett24 tidligere har omtalt, var Domstoladministrasjonens brev foranlediget av at en mann domfelt i Frostating lagmannsrett, over lang tid har jobbet med gjenopptakelse av sin egen sak, basert på teorien om ikke-valgbare meddommere.

Les: Tror tusenvis av straffesaker risikerer gjenåpning etter meddommertabbe

Overså anførselen

Men selv om Høyesterett altså fikk problemstillingen på bordet allerede 6. september, ble det ingen sak. 27. september ble anken nektet fremmet. Nå er det imidlertid klart at dette var basert på en tabbe. Høyesterett hadde rett og slett oversett den aktuelle anførselen i dokumentene. I en beslutning Høyesterett sendte ut i onsdag, heter det:

«Da Høyesteretts ankeutvalg avgjorde saken 27. september 2021 ble forsvarerens nye anførsel ved en feil ikke tatt i betraktning. Ankeutvalget ble oppmerksom på feilen etter en intern gjennomgang i Høyesterett.»

Etter å ha gjennomgått saken på nytt, er dermed ankeutvalget kommet til stikk motsatt konklusjon: Ankenektelsen fra september omgjøres, og saken fremmes til behandling i avdeling. Ankeutvalget skriver:

«Ankeutvalgets ankenektelse 27. september 2021 ble truffet uten at anførselen om at det foreligger en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse, ble tatt i betraktning. Anførselen er knyttet til at blant annet medlemmer av formannskapet etter domfeltes oppfatning ikke kan gjøre tjeneste som meddommere. Det er av praktisk betydning å få avklart dette spørsmålet. På denne bakgrunn er ankeutvalget kommet til at det foreligger særlige grunner til å gjøre om beslutningen om å nekte anken fremmet så langt den gjelder spørsmålet om retten var lovlig sammensatt.»

Fikk et tips

Forsvarer Anette Schei forteller at det var tips som fikk henne til å fremme denne anførselen allerede ti dager før brevet fra DA.

– Jeg oppfatter at det nå er av stor rettslig og praktisk betydning å få avklart dette spørsmålet, og vi alle er tjent med at tilliten til domstolene ikke svekkes, sier Schei.

Hun peker på at formålet bak domstolloven § 71 nr. 9 er særlig å unngå grobunn for mistanke om manipulering av valget.

Det er fra min side anført at medlemmer av formannskapet tar direkte del i valget av meddommere utover en ren stemmegivning, ved at de blant annet avgir sin innstilling til kommunestyret før endelig vedtak fattes der. Ved at man i den forbindelse innstiller medlemmer av formannskapet, vil man i praksis ha innstilt seg selv, sier Schei.

I mange kommuner er meddommere fra formannskapet nå blitt fjernet fra trekningene. Men å fjerne meddommere er ikke nødvendigvis helt uproblematisk det heller. Spesielt når sakene allerede er i gang, slik Rett24 vet har vært tilfelle i flere saker.

– Hvis retten uriktig legger til grunn at en meddommer må ut, men fortsetter innenfor de rammer som reglene domstolloven § 15 første ledd setter, har retten på grunn av feilen færre dommere enn hva loven legger opp til. Ut fra forhistorien og forarbeidene kan det argumenteres for at dette er en feil som er en absolutt opphevelsesgrunn etter § 343 annet ledd nr. 3, se Rt. 2003 side 328 (avsnitt 15 til 17), uttalte professor Ørnulf Øyen til Rett24 i september.

Se henvisningen her