Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har fått til behandling en sak som har potensial til å bli en diger hodepine for rettspleien. Den domfelte i den aktuelle saken har oppdaget at en av meddommerne som dømte ham, ikke var valgbar. Meddommeren satt nemlig i formannskapet i kommunen. Det er formannskapet som har ansvaret for å forberede meddomerutvalgene. Meddommeren har altså vært med på å vedta seg selv til meddommerutvalget.

Dette er ikke tillatt etter domstolloven.

Kommunestyremedlemmer derimot, de kan være meddommere. Dette til tross for at det rent teknisk er de som gjøre det endelig voteringen. I forarbeidene står det at man har vurdert om «kommunale ombudsmenn» skal være unntatt som meddommere, men at man mener dette er unødvendig.

De som er direkte involvert i forberedelsen av meddommervalget, kan ikke. Og det inkluderer etter sigende formannskapet.

Den domfelte mannen har ikke nøyd seg med å sjekke meddommerne i sin egen sak. Inspirert av det han fant, begynte han å systematisk gå gjennom alle meddommerne i rettskretsene til Frostating og Hålogaland.

Der finner han at kommunene har oppnevnt formannskapsmedlemmer i hopetall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovendring

Årsaken til at problemet er oppstått, er at loven ble endret i 2007, tilsynelatende uten at praksis fulgte etter. Ordlyden i den nye bestemmelsen er alt annet enn klokkeklar, men hensikten var nettopp å unngå inhabilitet i utvelgelsen av meddommere.

Det er først når man går helt inn i Anders Bøhns kommentarutgave at man med rene, tydelige ord kan lese: «Det følger av dette at medlemmene av formannskapet eller det faste utvalget kommunen har gitt valgoppgaven til, ikke er valgbare».

Ettersom de folkevalgte neppe leser Bøhns kommentarutgave, har Domstoladministrasjonen laget en veileder til kommunene. Her står det spesifikt at medlemmer av formannskapet ikke kan velges. Men mye tyder altså på at denne ikke nødvendigvis har vært lest grundig rundt omkring i kommune-Norge.

– Tanken er vel her at den som har innflytelse på selve valgprosessen teoretisk kan tenkes å påvirke den på utilbørlig måte, slik at man kan bli valgt selv om man egentlig ikke skulle vært det. Selv om dette ikke er så lett å tenke seg i praksis, sier Anders Bøhn til Rett24.

Realiteten i de fleste kommuner er at de har store problemer med å få nok folk til å melde seg til meddommerutvalget.

Mistenker tusenvis

Den domfelte mannens forsvarer, Petter Mandt, sier at ettersom hans klient foreløpig har funnet over hundre navn, vil det potensielt kunne dreie seg om flere tusen saker som er behandlet uten lovlig valgte meddommere.

– Om retten er sammensatt med en ikke valgbar meddommer, så er ikke retten lovlig satt. Det er en absolutt opphevelsesgrunn. Om meddommerne bli innkalt én til to ganger i året, og dette har vedvart siden 2007, så kan man jo bare regne seg frem til hvor mange dommer som er avsagt av disse. Det vil være tusenvis.

Da det for to uker siden ble klart for Domstoladministrasjonen at det kan være problemer med meddommerutvalget, sendte DA ut et brev til alle landets domstoler. Brevet ble sist uke omtalt i bladet Kommunal Rapport. I brevet skriver DA:

«Domstoladministrasjonen ønsker å gjøre domstolene oppmerksomme på at flere av landets kommuner trolig har valgt meddommere som i henhold til domstolloven § 71 nr 9, jf § 68 første ledd ikke har vært valgbare. Enkelte av disse meddommerne har fungert i domstolene i flere perioder.

(...)

Domstolene kan komme til å motta anker på grunnlag av at retten ikke har vært rett besatt. Vi er kjent med at en lagmannsrett har tilskrevet kommunene i sitt lagsogn og bedt om svar på om kommunene har oppnevnt meddommere som ikke har vært valgbare. Det viser seg at enkelte av disse kommunene har valgt meddommere som ikke er valgbare.»

Så meddommeren på landsmøte

– Foreløpig har jeg bare sett på Frostating og Hålogaland, så tallet kommer til å vokse enormt, sier den domfelte mannen til Rett24.

Vi møtte ham på kontoret til forsvareren sist uke. Han ønsker ikke å stå frem med sin identitet. Rett24 har imidlertid fått en kopi av navnelisten hans, og gjort noen stikkprøver. Der finner vi ganske riktig navn som ifølge de forskjellige kommunenes hjemmesider sitter i formannskapene.

Søker man dessuten på «ordfører» i forfatterfeltet på Lovdata, finner man en rekke dommer avsagt av ordførere. Ordføreren er lederen av formannskapet. Unntaket er Oslo og Bergen, som har parlamentariske byråd. I loven er det imidlertid spesifisert at byrådsmedlemmer ikke er valgbare.

– Hva var det som gjorde at du begynte å rote i dette?

– Det var fordi jeg satt og leste nyhetene, og der dukket det opp en artikkel der meddommeren i min sak var sentral på Senterpartiets landsmøte. Da begynte jeg å sjekke hva slags verv vedkommende hadde i kommunen, forteller mannen, som selv har erfaring fra lokalpolitikk, og derfor kjenner systemet.

Ber Riksadvokaten ta initiativ

Forsvarer Petter Mandt sier han hadde håpet at statsadvokaten ville anke til gunst for hans klient, men at han nå har fått beskjed om at påtalemyndigheten vil behandle saken som en gjenopptakelse. Mandt, som selv har mange års erfaring som statsadvokat, mener påtalemyndigheten må ta tak på eget initiativ.

– Omfanget er stort, og noen må ta tak i dette. Det ligger i påtalesporet at de har en selvstendig plikt til å handle når de får beskjed om at det foreligger feil. Dette har et omfang som potensielt er større enn NAV-saken, sier Mandt.

Riksadvokaten opplyser til Rett24 at de fortsatt vurderer hva de skal gjøre videre.

– Vi er kjent med at det har vært en dialog om denne problemstillingen mellom enkelte av de regionale embetslederne og de lokale domstoler. Riksadvokatembetet er ikke adressat for brevet fra Domstoladministrasjonen, men er kjent med det. Det vil bli vurdert nærmere om den omtalte problemstillingen foranlediger oppfølging fra Riksadvokatembetet, skriver Riksadvokatembetet i en epost.

Behandles i oktober

Å nøste opp hvilke saker det dreier seg om, kan bli et stort lerret å bleke. Først må kommunene gå gjennom alle meddomsutvalgene tilbake til 2007, og finne ut hvem som hadde hvilke verv. Deretter må alle domstolene gå gjennom sine arkiver og finne ut hvilke saker disse har deltatt i.

Lovdata kan man ikke bruke, der finner man bare et svært lite utvalg fra første instans. Og i jurysakene finner man kun navnet på de som som ble trukket ut til straffutmålingen. De øvrige lagrettemedlemmene er ikke nevnt ved navn andre steder enn i rettsboka.

Gjenopptakelseskommisjonen skriver at den etter planen skal behandle saken på et møte i slutten av oktober.