Både 48-åringen og den tidligere samboeren hadde i mange år trent i det samme treningsstudio i Molde.
Da kvinnen etter bruddet fikk behov for besøksforbud mot ex'en, oppsto det usikkerhet om hvordan de skulle håndtere adgangen til deres faste trimrom. Etter råd fra politiet ble de enige om å praktisere et først til mølla-prinsipp – hvis den som ankom så at den andre hadde sin bil parkert utenfor, så skulle vedkommende ikke gå inn.
Ankom samtidig
En sommerdag i 2017 ankom imidlertid de to mer eller mindre samtidig. Kvinnen smatt inn døren først, mens mannen satte seg i resepsjonen sammen med sin 7 år gamle sønn. Etterhvert gikk også mannen inn for å trene, slik at de to kunne observere hverandre i et veggspeil.
Kvinnen opplevde dette som ubehagelig, og påtalemyndigheten reiste senere sak mot mannen for brudd på besøksforbudet. Frostating lagmannsrett konkluderte under dissens med at mannens treningsøkt ikke var brudd på besøksforbudet.
Rett24 omtalte dommen i lagmannsretten her
Ikke nok
Nå er Høyesterett enstemmig kommet til samme konklusjon. Mindretallet i Frostating la avgjørende vekt på at mannen aktivt valgte å gå inn i treningslokalet for å trene selv om ekskjæresten var der, men Høyesterett mener dette ikke er tilstrekkelig:
«A begynte å trene da han kom inn i treningslokalet, som altså var relativt stort med mange mennesker i. Han trente noe unna B. Det var i seg selv intet påfallende eller ekstraordinært ved at A trente her. Der er videre ingen opplysninger i lagmannsrettens dom som peker i retning av at A på noen måte henvendte seg til B, heller ikke ved å søke blikkontakt med henne eller lignende. Lagmannsrettens beskrivelse peker mot at A utelukkende drev med sitt.
Når dette var situasjonen, er jeg kommet til at A, under sitt opphold på Z, ikke forfulgte, besøkte eller på annet vis kontaktet B.»
