Den såkalte Popcorn Time-saken har reist rettslige spørsmål som ikke tidligere er blitt behandlet i norsk rett. Saken har utspring i at Økokrim i 2016 gikk til det uvanlige skritt å kreve strafferettslig inndragning av et helt internett-domene.

Dette til tross for at nettstedet isolert sett ikke inneholdt noe ulovlig materiale. Nettstedet popcorn-time.no var derimot en side med informasjon om hvordan man skulle gå frem for å bruke den ulovlige strømmetjenesten Popcorn Time. Lagmannsretten la til grunn at nettstedet verken inneholdt materiale som er beskyttet av opphavsrett, eller direkte lenker til nedlasting av Popcorn Time-applikasjonen, men at det ved å tilrettelegge for ulovlig deling av piratkopiert materiale medvirket til opphavsrettskrenkelser.

Til overmål er det ikke kjent hvem som faktisk drev siden. Domene-beslaget er derfor rettet mot tredjepart, nemlig domeneforhandleren som forvaltet domenet på vegne av eieren.

Ytringsfriheten må vike

I lagmannsretten argumenterte domeneforhandleren med at «popcorn-time.no» mest var å sammenligne med en teknologi-blogg, og at det sentrale siktemålet med domenet har vært å selge annonser og VPN-løsninger – ikke å medvirke til opphavsrettsbrudd. Ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10 måtte gå foran beslagsretten, ble det anført.

Lagmannsretten var ikke enig dette, og i dag ble det klart at Høyesterett er kommet til samme konklusjon. Førstvoterende Arne Ringnes skriver:

«Etter mitt syn må det være klart at vernet av ytringsfriheten ikke er til hinder for inndragning i et tilfelle som i saken her. Sentrale elementer i medvirkningshandlingen er at lenkene på popcorn-time.no gjorde det mulig med få tastetrykk å laste ned dataprogrammet Popcorn Time og varianter av dette, og at informasjonen på siden fremsto som en "bruksanvisning" på hvordan nedlasting kunne gjennomføres.»

Lagmannsrettens flertall vurderte opprettelsen og vedlikeholdet av nettsiden som «en sterkt klanderverdig handling», en karakteristikk Høyesterett sier seg enig i. 

Popcorn til EMD?

Et annet sentralt spørsmål for Høyesterett, var om det krevdes skyld hos eieren av domenenavnet for å gjennomføre inndragningen. Forsvarer John Chr. Elden anførte uten hell at ettersom inndragningen er en straff i EMK artikkel 7s forstand, kan man ikke inndra domenet uten at også eieren, i dette tilfelle selskapet Imcasreg8, har gjort noe straffbart.

Høyesterett konstaterer at dette spørsmålet aldri er blitt behandlet av menneskerettsdomstolen, og skriver videre:

«Anførselen om at besitteren – Imcasreg8 – må ha utvist skyld kan etter mitt syn ikke føre frem.

Et slik vilkår har ikke støtte i lovens ordlyd, og det fremstår som nokså anstrengt og unaturlig å sette krav til skyld hos besitteren, som forutsetningsvis ikke har noen egeninteresse i tingen. Hans partsposisjon etter § 74 er rent prosessuell. (...)

Jeg kan heller ikke se at et vilkår om skyld hos besitteren kan forankres i EMK artikkel 7 – også om man skulle legge til grunn at inndragningen av domenenavnet er "straff" etter EMK artikkel 7. Jeg nevner her at EMD i G.I.E.M-dommen knytter skyldkravet til lovovertrederen – "the person who physically committed the offence", se avsnitt 242. Så vidt jeg kan se, har EMD ikke avgjort noen sak som gjelder problemstillingen som er reist i saken her. Det er også vanskelig å se at uskyldspresumsjonen, som er omtalt i G.I.E.M-dommen avsnitt 251, kan innebære et krav om skyld hos besitteren. Også i denne relasjon må det stå sentralt at besitterens stilling i saken er av formell, prosessuell art og at han ikke er ansvarssubjekt for inndragningskravet. En dom på inndragning overfor lovbryteren eller eieren i sak mot besitteren, innebærer altså ingen skyldkonstatering overfor besitteren.

Jeg konkluderer etter dette med at det for inndragning etter § 69 i sak som reises mot en besitter etter § 74, ikke kan gjelde noe krav om at besitteren skal ha utvist skyld.»

– Jeg tipper at klienten ønsker å kjøre saken fullt ut. Her har Høyesterett avgjort saken ut fra tolkninger av internasjonale retttsavgjørelser, og dratt strikken litt lengre i rettighetshavernes favør. Det kan bane for popcorn i EMD, sier John Chr. Elden til Rett24.

Les hele dommen her