Advokat Farhad Shæriæti var oppnevnt i en straffesak, og innga en salæroppgave med 118 timers forberedelse til hovedforhandling. Tingretten kappet dette til 40 timer.
Begrunnelsen var at tingretten ikke fant grunn til å tilkjenne salær for forsvarerers kontakt med media, at arbeidet knyttet opp mot to vitners livsførsel og troverdighet var overdrevet, og at forsvarerens dysleksi ikke ble vektlagt.
Heller ikke Frostating lagmannsrett mente dysleksi skulle vektlegges, og pekte på at kompensasjon for funksjonsnedsettelser hører hjemme i andre offentlige støtteordninger, som for eksempel NAV-stønad til bedring av arbeidsevnen, eller til hjelpemidler.
– Ordlyden «rimelig og nødvendig» utelukker i hvert fall ikke individuelle forhold. Jeg mener det vil være interessant å få vite hva Høyesterett mener om dette, uttalte Bendik Falch-Koslung, som representerer Shæriati, til Rett24 i september.
Nå har Høyesterett forkastet anken.
Høyesterett legger til grunn at retten skal fastsette salæret ut fra sakens omfang og kompleksitet. Målestokken er hvor lang tid en alminnelig dyktig advokat på rettsområdet ville brukt på saken. En eventuell forskjellsbehandling av personer med funksjonsnedsettelser ved salærfastsettelsen er lovlig, og det innebærer derfor ikke indirekte diskriminering at det ikke tas hensyn til slike individuelle forutsetninger.
«Etter salærforskriften § 4 fastsettes salæret i straffesaker av den rett som har hatt saken til behandling. Dommeren har relativt gode forutsetninger for å vurdere sakens kompleksitet og omfang, og dermed også hvor lang tid en «normaladvokat» vil bruke på en forsvarlig behandling. Betydningen av en funksjonsnedsettelse hos advokaten er det derimot ikke lett for dommeren å ha noen begrunnet oppfatning om. Dette tilsier at slike subjektive forhold ikke bør trekkes inn i vurderingen», skriver førstvoterende Per Erik Bergsjø.
Hele kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)