Erik Bryn Tvedt har representert den tiltalte gjennom mange år, men når saken nå skal opp for Agder lagmannsrett, må kvinnen få seg en ny forsvarer. Årsaken er at domstolene har besluttet å anvende en svært sjeldent brukt hjemmel til å nekte tiltalte hennes frie forsvarervalg.
Saken har utspring i en barnemishandlingssak, der tiltalte er mor til de fornærmede. I tingretten ble kvinnen i fjor dømt til samfunnsstraff. Grunnlaget var gjentatt mishandling av barna ved trusler, vold og andre krenkelser. Mishandlingen skal ha pågått over en periode på minst halvannet år. Men i tillegg til dette, skrev tingretten:
«Retten bemerker imidlertid at det synes klart etter bevisførselen at forsvarer til tiltalte har hatt flere samtaler med barna i forkant av hovedforhandlingen, blant annet på sitt kontor. Han har der rådet dem til å bytte bistandsadvokat, hvilket barna også ba om i etterkant av et møte. Retten kan ikke forstå at det er forsvarer sin rolle å velge eller anbefale advokat til fornærmede i saken, som attpåtil er mindreårige.»
Påtale kritisk
På bakgrunn av dette har påtalemyndigheten begjært at forsvareren, advokat Erik Bryn Tvedt, ikke oppnevnes som forsvarer når ankeforhandlingene i saken skal avvikles. I begjæringen skrev aktor:
«Påtalemyndigheten er svært kritisk til den fremgangsmåten advokat Tvedt har vist, både under etterforskning av saken og under hovedforhandling. Særlig klanderverdig er det når forsvarer synes å ha stilt barna spørsmål om hvorvidt de ønsker moren straffet eller om de ønsker at moren skal måtte betale erstatning til dem. Det er påtalemyndighetens oppfatning at han ved å gjøre dette har utsatt barna for unødige belastninger, belastninger man nettopp ved oppnevning av verge og bistandsadvokat søker å hindre at de utsettes for.»
Det finnes ingen rettspraksis på å nekte en forsvarer oppnevnt på et slikt grunnlag. Hjemmelen er straffeprosessloven § 105 andre punktum, som gir retten adgang til å oppnevne en annen forsvarer i stedet for den tidligere oppnevnte «når det av andre grunner finnes utilrådelig at den tidligere oppnevnte fortsatt gjør tjeneste».
Lagdommer Andreas Skoe Cederkvist ved Agder lagmannsrett har i en 17 sider lang beslutning drøftet spørsmålet svært inngående, og konkluderer:
«Lagmannsretten har funnet den endelige avveiningen mellom hensynet til det frie forsvarervalg og de argumenter som taler mot at advokat Bryn Tvedt oppnevnes som forsvarer, vanskelig. Det foreligger lagmannsretten bekjent ikke sammenlignbar rettspraksis. Etter en konkret vurdering er lagmannsretten kommet til at det er utilrådelig at advokat Bryn Tvedt blir oppnevnt som forsvarer i saken av de grunner som fremkommer over, som anses relevante og tilstrekkelige til at avgjørelsen også er i tråd med EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c.»
Forkastet i Høyesterett
Lagmannsretten legger i den omfattende drøftelsen blant annet vekt på at forsvareren i bevisoppgaven skriver: «Barna er helt klare ovenfor meg om at de ikke vil at moren skal bli straffet. De vil helt klart heller ikke ha erstatning fra moren.» Lagdommer Cederkvist skriver:
«Slik lagmannsretten ser det, synes måten forsvareren forfulgte spørsmålet om barnas holdning til straff og erstatning på i liten grad være forenlig med de retningslinjer Advokatforeningen har oppstilt for forsvarere. Lagmannsretten merker seg også at den eldste av de fornærmede, i møte med settevergen i etterkant av tingrettens dom, skal ha fastholdt at han ønsker erstatning og at retten skal bestemme beløpets størrelse.»
Nå har Høyesterett forkastet anken over lagmannsrettens beslutning. I kjennelsen skriver ankeutvalget:
«Ankeutvalget bemerker at i saker om vold i nære relasjoner, der den siktede er barnas forelder, må aktørene utvise særlig varsomhet. I slike saker bør en forsvarer unngå kontakt med de mindreårige fornærmede. Videre er det ikke forsvarerens oppgave å anbefale de fornærmede bytte av bistandsadvokat.
Ankeutvalget tilføyer at erstatningskravene som fremmes i straffesaken er sivile krav, jf. HR-2019-741-A, og at de fornærmede for disse kravs del er tiltaltes motparter.»
Vurderer Strasbourg
Bryn Tvedt sier til Rett24 at han opplever saken som meget spesiell.
– Mitt poeng er at barna fikk oppnevnt bistandsadvokat og setteverge, og jeg ble på et tidspunkt klar over at disse ikke hadde snakket med barna. Ved en anledning henvender barna seg til meg, og det er dette Høyesterett reagerer på. Det synes jeg er veldig spesielt.
– Men er det så lurt av deg som forsvarer å begynne å gi råd til fornærmede, da?
– Det er jo en litt spesiell situasjon når mor er sammen med barna, og kjenner meg, men ikke vergen. Men nei, jeg burde selvsagt ikke gjort det. Men jeg har ikke sett at det er forbudt heller, sier Tvedt, som forteller at han overveier om de skal klage saken til Strasbourg.
– Vi må vurdere det, det finnes ingen tidligere avgjørelse av denne typen i norsk praksis, sier Tvedt.
I den underliggende straffesaken ble kvinnen i tingretten dømt til 210 timer samfunnsstraff, subsidiært sju måneder fengsel. Hun ble også dømt til å betale oppreisning til barna.
Høyesterett viser i kjennelsen også til Regler for god advokatskikk kapittel 12 punkt 5.3.
Les Høyesteretts kjennelse på Lovdata her eller på PDF her.
