Tvisten Høyesterett nå har sluppet inn til behandling, startet så langt tilbake som i 2017. Entreprenøren Gråkjær AS hadde bygget et landbasert oppdrettsanlegg for byggherren Fredrikstad Seafoods AS. I den forbindelse hadde Fredrikstad Seafoods innbetalt drøyt 13 millioner som sikkerhet for oppgjøret, på en sperret konto.
Hentet sikkerheten
Gråkjær AS hadde rett til å benytte disse millionene til dekning av eventuelle krav mot byggherren, gjennom en såkalt påkravsgaranti.
Den underliggende tvisten oppsto fordi det ble oppdaget sprekker i oppdrettsanlegget, og Fredrikstad Seafoods krevde erstatning fra Gråkjær. Dette førte til en omfattende rettsprosess, der Gråkjær i 2020 gikk seirende ut av første runde, i Fredrikstad tingrett.
Kort tid etter seieren valgte Gråkjær å benytte seg av påkravsgarantien. 13,4 millioner kroner ble tatt ut av den tentativt sperrede kontoen, og raskt overført til et morselskap i Danmark. Byggherren motsatte seg dette iherdig. De gjorde det klart at dommen ville bli anket, og at styremedlemmene i Gråkjær ville bli holdt personlig ansvarlig lagmannsretten senere skulle komme til motsatt resultat.
Og det var akkurat det som skjedde. Borgarting lagmannsrett var ikke enig med Fredrikstad tingrett, og dømte i stedet Gråkjær AS til å betale over 60 millioner i erstatning, og fem millioner i sakskostnader. Dette var penger Gråkjær AS på ingen måte hadde. I stedet slo selskapet seg konkurs, med null dividende til kreditorene som resultat.
Personlig ansvarlig
Dermed startet Fredrikstad Seafoods jakten på de 13,4 millionene styret hadde tatt ut av depositumskontoen, og sendt til morselskapet i Danmark. De anfører at uttaket var illojalt, og at styrelederen derfor er personlig ansvarlig for å betale pengene tilbake. Dette var Vestfold tingrett ikke enig i, da saken ble behandlet der høsten 2023.
Agder lagmannsrett, derimot, ga i vår byggherren medhold og fulle sakskostnader. Lagmannsretten skrev:
«Gråkjær uttalte selv i sin forklaring at han "ikke hadde fantasi til at anken kunne føre frem". Risikoen for et annet resultat var likevel klart til stede. (...) Muligheten for at lagmannsretten ville komme til et resultat som ga Fredrikstad Seafoods AS rett til å kreve garantimidlene tilbakebetalt var reell, og noe A pliktet ta i betraktning. (...) Gråkjær AS var uten egenkapital og uten egne inntekter eller likvider. (...) Etter lagmannsrettens oppfatning innebærer bruken av garantibeløpet et brudd på lojalitetsplikten i kontrakt overfor Fredrikstad Seafoods AS. Disponeringen innebærer et avvik fra forsvarlig opptreden mellom profesjonelle parter i kontraktsforhold.»
– Ser frem til saken
Konklusjonen ble dermed at styrelederen personlig dømmes til å betale 13 millioner kroner til byggherren, til tross for at han rent teknisk hadde hatt full rett til å disponere over pengene, gjennom påkravsgarantien. Retten mener styrelederen kan bebreides for at han «utsatte Fredrikstad Seafoods AS for en uakseptabel risiko som senere materialiserte seg i et konstatert økonomisk tap».
Styrelederen representeres i Høyesterett av Jacob S. Bjønness-Jacobsen fra Grette.
– Vi ser frem til å få prøvet lagmannsrettens dom for Høyesterett, skriver Bjønness-Jacobsen i en melding til Rett24.
Fredrikstad Seafoods representeres av Hans Ingvald Stensholdt fra CMS Kluge, og lagmannsrettens dom finner du her.
